Over 20 år etter bandets begynnelse og fem år etter deres forrige album "The Age Of Nero", kommer Satyricon tilbake med sitt selvtitulerte album. Åpningsnummeret er mørkt, tungt og dystert , og man hører fort at albumet er basert på analog produksjon – det låter organisk og dynamisk, som bringer oss tilbake til tiden da black metal ble til. For denne gangen har Satyr og Frost virkelig gått tilbake til røttene, men gutta påstår også at de har prøvd å være nyskapende – en vanskelig oppgave i en sjanger som har gått gjennom så mye fra før. Dessverre er det ikke så mye nytt her.
Komposisjonene er til dels avanserte med store tempovariasjoner. Tekstene er hovedsakelig på engelsk, selv om det er den norske låten "Tro og Kraft" som gir mest inntrykk. Det gir også en fin variasjon med Sivert Høyem som gjesteartist på "Phoenix".
Dette er et album som blir bedre etter noen gjennomlyttinger, men Satyricon leverer ikke helt opp til de høye forventingene.