roman
Forfatter: Ruth Lillegraven
Forlag: Tiden
Hvor godt kjenner man sine nærmeste og hvor viktig er det å få kontakt med sine røtter?
Dette er hovedspørsmålene som tas opp i Lillegravens debutroman. Vi møter fire generasjoner med ulike historier og hemmeligheter som fortelles på kryss og tvers av tidslinjer, og veves i hverandre gjennom deres slektskap.
Familiebånd, familiefeider og fortielser går igjen. Det er så mye man ikke vet om hverandre. Som aldri blir snakket om. Vi møter 30 år gamle Tonje, som vokste opp uten far og livnærer seg som prostituert inntil hun blir gravid. Moren, Ranveig, er en karrierekvinne som aldri kom over Svein, som svek henne og stakk av til Chile mens hun var gravid. Farmoren Dagny og farfaren Jakob vil ikke snakke om aktivitetene de var med i under andre verdenskrig. Historiene er mange og litt etter litt trekkes man inn i hemmelighetene og konfliktene.
Dette er en velskrevet roman med et språklig driv som gjør at en får lyst til å lese videre. Og det er nok på mange måter språket som redder den. Historiene har ujevn kvalitet, og spesielt beskrivelsene av hovedpersonen, Tonje som prostituert, får et noe forflatet ukebladpreg. Hele Tonjes historie fremstår i det hele tatt som lite troverdig og noe påklistret. Og her faller dessverre også språket sammen, og når bunnen ved et par samleiescener som like godt kunne vært hentet fra en erotisk novelle i et kvinnemagasin.
Når Lillegraven derimot forflytter seg til Chile, andre verdenskrig eller Natzweiler er hun på høyden rent fortellermessig. Det er også denne stadige forflytningen i tid, sted og mellom de ulike personenes historier som skaper drivet og spenningen i boka.
Boka beskriver tre kvinneskikkelser: farmoren Dagny, moren Ranveig og datteren Tonje, som alle fremstår som tradisjonelle på den måten at de er avhengige av mannen. Dagny, som velger å bli hjemmeværende på grunn av sin mann. Ranveig som aldri – på tross av høy utdannelse og en god jobb – kommer over ungdomskjæresten Svein. Og Tonje som har gjort seg avhengig av menn gjennom prostitusjon. Slike kvinneskikkelser er blitt skildret tusenvis av ganger i litteraturen, og boka ville fremstått som langt mer spennende om den hadde gått ut over slike «avhengighetsportretter» og i stedet gitt kvinnene en mer tydelig og uavhengig stemme. For det er dette forholdet; mor, datter, farmor og tausheten som ligger i årene mellom dem jeg opplever som romanens nerve. Det er også fortellingen om nærheten og distansen mellom disse som – på tross av denne romanens ujevnheter – likevel gjør den verdt å lese.