EKSERSIS: Vingsoldat Christl Ellingsen fra Luftforsvarets skolesenter på Kjevik var på plass for å øve eksersis med barna. Foto: Kjetil Samuelsen
KJØRETØY: Lister forsvarshistoriske forening og Historiske militære kjøretøyers forening stilte opp med ulike militære veterankjøretøy. Foto: Kjetil Samuelsen

KRISTIANSAND: — Kanonmuseet har internasjonal verdi. Ser man i gjesteboka, så er de fleste gjestene fra utlandet. Det er nok det mest internasjonale museet i regionen. Det er jo en verdensattraksjon, med verdens nest største kanon på land, sier Agnete Kjellin, avdelingsleder Kristiansand ved Vest-Agder-museet (VAM).

Søndag hadde VAM sin årlige "Den store museumsdagen", der alle de åtte museumsavdelingene i Vest-Agder går sammen om en felles sesongåpning. I år var arrangementet lagt til Kristiansand kanonmuseum.

— Det kom inn som en del av VAM i juli 2012, og det var naturlig å legge den første fellessamlingen etter det hit, sier Kjellin.

Saken fortsetter under bildet

ILDSJEL: Arild Andersen har drevet kanonmuseet i nærmere 20 år. Her forteller han publikum om hvordan kanonen med det 26 meter lange løpet fungerer. Foto: Kjetil Samuelsen

Arild Andersen er daglig leder ved kanonmuseet, og har vært det i de siste 18 årene. Han setter stor pris på at museumsåpningen ble lagt til Møvik fort.

— Dette er bare moro. Det er så lite besøk her ellers, folk vet ikke om det. På en god dag i Dyreparken har de dobbelt så mange besøkende som vi har på et helt år. En slik dag som dette betyr mye, og det er mange som har vært her i dag, som ikke har vært her tidligere, sier Andersen.

Markedsføring og jungeltelegraf

I fjor var det 8000 besøkende på kanonmuseet, mot 60.000 på et tilsvarende museum i Hanstholm i Danmark, dog uten intakte kanoner. VAM tror på bedring i inneværende sesong.

— En dag som dette vil hjelpe. Og ved å bli en del av VAM får de tilgang til vårt markedsføringsapparat. Vi håper det vil gi seg utslag på besøkstallet i sommer. Arild Andersen har vært her alene, og gjort et imponerende arbeid. Nå håper jeg han kan få flere å spille på lag med, sier Kjellin.

— I to sesonger spurte vi hvordan folk hadde funnet fram til museet, og over 30 prosent av dem hadde blitt anbefalt det av andre. Jungeltelegraf fungerer nok bedre enn markedsføring, tror Andersen.

Ordføreren fyrte av en salutt

Saken fortsetter under bildet

ÅPNING: Ordfører Arvid Grundekjøn og Vest-Agder-museets avdelingsleder i Kristiansand, Agnete Kjellin, sto for sesongåpningen. Deretter var ordfører med på å fyre av en salutt med kaliber 38-kanonen. Foto: Kjetil Samuelsen

På åpningen var ordfører Arvid Grundkjøn (H) invitert. Sammen med daglig leder Andersen fyrte han av kaliber 38-kanonen, som en markering på starten av årets museumssesong.

— Dette er et museum som formidler mye viktig historie. Jeg har vært her flere ganger, og det er vel 15-20 år siden jeg var her første gang. Dette er en viktig del av vår by, vårt land og Europas historie, fra kampen om Europa, sier Grundekjøn, og skryter av jobben Andersen og dugnadsgjengen har lagt ned gjennom årene.

— Andersen, hans far og hans dugnadsvenner holdt liv i anlegget da flere i etterkrigsårene ønsket at det skulle forfalle. Forståelig nok, når man tenker på at det var fiendens kanon og all død og elendighet krigen brakte med seg, sier han.

Fikk råd av ordføreren

Saken fortsetter under bildet

MØVIK FORT: Kristiansand kanonmuseum ble tatt inn som en del av Vest-Agder-museet i fjor sommer. Da tyskerne bygde anlegget kalte de det "Batterie Vara". Foto: Kjetil Samuelsen

Kjellin benyttet anledningen, og ymtet frempå om økt støtte til museet, da ordføreren likevel var der. Men midler til anlegget på Møvik kunne ikke Grundekjøn love.

— Kommunen er ikke hovedkilde for museale satsinger, men om besøket kan økes vil det hjelpe. Og det bør også være muligheter å få inn en del fra næringslivet, tipser ordføreren om.

— En annen tanke kan være å ta kontakte med de som bygde kanonene. Det var tyske firmaer, som fremdeles finnes, og som nå er store, tunge internasjonale selskaper. Det kan være en idé å fri til dem, avslutter Grundekjøn.