— Nei, uffameg. Det er nesten litt ille det der, sier Svein Ellingsen. Det var i høst den nye salmeboka kom ut, og med sine fire nye oppføringer danker Ellingsen fra Saltrød ut de store gutta. Både Elias Blix, Nikolai Grundtvig såvel som den mer moderne "salmehitmakeren" Eyvind Skeie må nå se seg slått av Ellingsen i antall oppføringer.
— Ja, inkludert oversettelser er det nå blitt 58 numre. Det er vel slik at hver generasjon føyer nye ting til, selv om jeg jo hadde trodd at salmeboken fra 1985 skulle vare lenger, sier Ellingsen.
Han sitter i sin "skrivehule" i huset i Saltrød som han deler med sin kone Ingegjerd. En noe gjenstridig katt har måttet vike plassen i gjestestolen for Fædrelandsvennens utsendte.
Det ville føre langt å redegjøre for alt av heder, ære og anerkjennelse Svein Ellingsen har høstet, men her er noe:
I 1995 ble han slått til ridder av St. Olavs orden, han har mottatt Petter Dass-prisen og han er æresdoktor ved Menighetsfakultetet.
— Det er vel ikke lenge siden du også fikk en vei på Kongsberg oppkalt etter deg?
— Hehehe. Du har fått med deg det også. Ja, det var veldig hyggelig. Ellers hevdes det jo at man ikke blir profet på sitt eget hjemsted, humrer Ellingsen som er født og oppvokst på Kongsberg.
Nålestikk
På femtitallet utdannet han seg som billedkunstner ved Statens Kunstakademi, og han har også arbeidet som journalist, kritiker og formingslærer. Men det er salmediktingen som har blitt det store livsverket.
På veggen henger et norgeskart som enkelte steder stritter av knappenåler. Særlig på Vestlandet og det sentrale Østlandet sitter nedslagene tett, mens det er mer skrint oppgjennom Nord-Norge og i Østerdalen.
— Det er alle de 2-300 stedene jeg har besøkt med salmekvelder med hjelp av lokale krefter. Det har vært allsang, jeg har lest opp og fortalt om tilblivelsen av salmene. Og ofte har jeg bedt om å få snakke om andre ting enn mine egne, men det vil de som regel ikke, sier Ellingsen.
Blant hans mange fans er kongehuset de mest celebre.
— Jeg har hatt den glede å hilse på kronprinsparet. De fortalte meg at "vi har tre yndlingssalmer, og du vet hvilke de er", forteller Ellingsen.
Kinesisk
Det finnes nemlig knapt en anledning hvor ikke kongefamilien setter "Vi rekker våre hender frem" (#678 i salmeboka) på programmet hvis de har mulighet. Dåpssalmen "Fylt av glede over livets under" (#586) som Ellingsen skrev til sin egen sønns dåp er en annen rojal favoritt. Det er også "Noen må våke i verdens natt" (#738).
— Mange av våre beste komponister har forbarmet seg over mine tekster, sier Ellingsen. Egil Hovland er en av disse, og til OL-gudstjenesten i 1994 skrev Hovland for en gangs skyld melodien før Ellingsen lagde teksten.
Ord til ordløshet
— Hva kjennetegner en god salme?
— Til dette vil jeg sitere Landstad: Salmer må låne ord til bønn, takk, bekjennelse og lovsang. De skal låne ord til trøst i livets vanskelige situasjoner. Jeg vil også nevne noe som den tyske teologen Dorothe Sölle har skrevet: Det vanskeligste i lidelsen er ordløsheten. Da kan salmen komme til hjelp og gi ord til ordløsheten. Jeg har vel også erfart at de salmene som jeg har fått mest respons på har vært dem som er skrevet i motgangstider og i sorg, reflekterer Ellingsen.
Før han siterer Ibsen:
- "Jeg fikk sorgens gave, så var jeg skald"
En av Ellingsens salmer, "Vær sterk min sjel i denne tid", skal sågar ha blitt utskrevet som medisin:
— Det skal ha vært en doktor som gav en deprimert pasient en resept med påskriften "Salme 476 i Norsk Salmebok".Selv om han nå er sterkere representert enn noen andre, er det ikke alt i den nye salmeboka Ellingsen er like glad for:
— Det er ille at de har tatt ut Landstads vidunderlige julesalme "De hyrder stirrer i natten ut". Men ellers er alle de gamle julesalmene med, i tillegg til en del nye. "Midt i hårdest vinter" er en av dem. Det er en oversettelse jeg har gjort av den engelske salmen "In Bleak Midwinter". En nydelig melodi, sier Ellingsen.
- Alle passer i kirken
Sist Norsk Salmebok ble byttet ut var i 1985. Da avløste den Landstads reviderte som hadde stått i tjenesten helt siden 1926. Hvorfor trengs en ny salmebok alt nå, bare nitten år senere?
— Verden har blitt mer internasjonal siden da. Vi har fått et rikt tilfang av salmer på flere språk. Det har vært mye god salmeproduksjon, og denne salmeboka er bredere i stilarter og tilfang enn den forrige, sier biskop Stein Reinertsen. Det innebærer for eksempel at Alf Prøysens "Julekveldsvise" nå er med.
— Alle salmene i boka passer i kirken, det kommer bare an på konteksten man setter dem inn i, sier biskopen.
Om Svein Ellingsen sier han:
— Han er en av de beste salmedikterne, og det han skriver fungerer svært godt. Jeg kjenner til at mange har blitt glad i hans salmer, og han har en egen evne til å formulere ting på en god, ny måte, sier biskopen.
I tillegg til nestor Svein Ellingsen har en rekke komponister og tekstforfattere fra Agder og Telemark bispedømme bidratt til den nye salmeboka. Her finner vi navn som Galib Mammadov, Tore Thomassen, Gunstein Draugedalen, Åshild Watne, Eyvind Skeie, Bjarne Stølen, Olav Mosdøl, Bernt Støylen, Børre KNutson, Sophie Dedekam, Harald Olsen, og Odd Nordstoga