KRISTIANSANd: — Det må være tillatt for en mann å si at han ikke gråter. Det må også være lov for en mann å holde seg borte fra fødestua når kona føder hans barn, og få sosial aksept for det, sier Morten Øen (36).Øen som i disse dager er ute med sin første roman, «Øyets trang til mykhet», misliker sterkt at kvinner legger premissene for mannens følelsesliv.- Det er kvinnens syn som gjelder når det handler om følelser, moral og etikk i dagens samfunn. Derfor er det vanskelig å være mann - særlig hvis han er uten sosiale antenner og befinner seg på en fødestue, sier Øen med henvisning til innholdet i romanen. Drittsekk

Han mener, billedlig talt, at mannen er jaget opp i et tre og blir kastet stein på.- En mann som ikke gir kona blomster på bryllupsdagen, omtales som drittsekk, også av kompisene. Slik er det blitt i vårt samfunn der kvinnen legger premissene, påstår Øen.Han har skrevet sin første roman, men er ingen nybegynner. Han har tidligere utgitt ti diktsamlinger og fikk i fjor høst Halldis Moren Vesaas-prisen for lyrikksamlingen «Ti».- Et foreløpig høydepunkt i forfatter-karrieren?- Definitivt. Lyrikkprisen er å sammenlikne med et norgesmesterskap. Jeg stilte opp i konkurranse med blant andre Stein Mehren og Jan Erik Vold, og vant, sier han på telefonen fra Oslo.Morten Øen er vokst opp i Lillesand, Høvåg og Kristiansand, men flyttet til Oslo som 20-åring. Nå er han på vei tilbake.- Vi er på jakt etter bolig i Kristiansand. Kona, Anne, har fått jobb i Aetat som skal slås sammen med trygdeetaten. Hun skal bidra til at sammenkoplingen skjer på en best mulig måte, forteller han.- Et stort sprang å hoppe fra lyrikk til prosa?- Det er lettere å skrive prosa, og mer penger å tjene. Poesi er en vanvittig utakknemlig øvelse. Jeg har helt vært prisgitt en eller annen anmelder i Dagbladet som vender tommelen opp eller ned. Jeg opplevde at tommelen alltid ble vendt ned: «Nei, Øen burde heller skrive om noe annet». Den slags kritikk er ikke konstruktiv og gjør at jeg blir helt satt ut. En kritiker i Aftenposten brukte halvparten av spalteplassen til å slakte diktsamlingens omslag. Hva skal man si til sånt? Lyrikk på vei ut

— Kommer det flere diktsamlinger fra din hånd?- Nei, jeg har mistet lysten. Jeg er desillusjonert, men i stedet for å bli bitter og innesluttet, skifter jeg beite. Nå er det romanen som gjelder.- Det var da voldsomt?- Kanskje fortsetter jeg å skrive dikt, men unnlater å publisere dem. Jeg spår at det snart blir slutt på å gi ut ny lyrikk i det hele tatt i Norge. I fremtiden må vi nøye oss med gamle diktsamlinger i nytrykk. Slik det er i England, sier Øen. Fødestua

Han forteller at hans første roman handler om et par som kommer til fødestuen for å føde sitt første barn. Hovedpersonen er en mann som føler seg helt ekskludert fra det som skjer på fødestua. Han føler at han ikke har noe der å gjøre. Innimellom stikker han av, blant annet hjem for å sjekke videokameraet som han bruker til å filme nabokona. Han finner det for godt, selv under fødselen av sitt første barn, å forlate kona for å spionere på en annen kvinne og fantasere om henne.- Etter hvert skjønner man at denne fyren rett og slett ikke er helt god, og utover i boka blir det for mye for ham. Han fikser ikke sin kones fødsel, forklarer Øen, som har skrevet en bok som er svært filmatisk. Den klippes fra den ene scenen til den andre. Kanskje ikke så rart når forfatteren har bakgrunn som lærer i filmmanusutvikling ved høyskolen i Bø. Han begynte å skrive på romanen for fem år siden. Etter halvannen side la han den vekk. I tre år eksisterte den kun som en fil, men så tok han den fram igjen.- Dette stoffet er nært. Dette er noe jeg kan skrive om, sier han på telefonen til høylydt ungestøy i bakgrunnen.