Jada, joda. Likevel føles filmen ofte maniert. Hvorfor? Fordi hele emnet, selve temaets kjerne, føles søkt. For søkt. Hør: En ung kvinne gjennomgår en operasjon for å gi henne evnen til å se, hun har vært blind store deler av livet. Hun får hornhinnene til en nettopp avdød ung kvinne.Da hun våkner av narkosen og oppdager lys, farver, bevegelser, innser hun også, sakte, noe annet: Hun samtaler med personer som andre ikke kan se. Hun ser at diffuse personer står bak virkelige personer, og hun forstår: Hun kan forutsi menneskers død, det skjer som regel noen timer eller minutter før døden inntreffer. Og: Hun får oppkallinger fra døde personer, og hun forstår at en av dem er kvinnen hun «arvet» hornhinnene av. Og sakte forstår hun at nøkkelen til sine nye evner og derav angst og smerte, er påført henne via disse hornhinnene.Som berørt: Absolutt ingenting i veien med måten dette blir fremstil på, den har all mulig iskalde anelser, selsomme stunder, angstfremkallende øyeblikk. Det er selve temaet som for ofte etterlater en uberørt. The Eye.Kina 2002. Regi og manus: Oxide og Danny Pang. Produsenter: Peter Chan. Lawrence Cheng. Skuespillere: Angelica Lee. Lawrence Chou. Chutcha Rujinanon.