LYNGDAL: Trygve Haugeland (1914-1998) fra Lyngdal omtalte alltid seg selv som bonde. Men i sitt lange liv fikk han ikke svært mye tid til å gjøre det han aller helst ville, nemlig drive gård. Han engasjerte seg i politikken gjennom Bondepartiet, senere Senterpartiet, og dermed ble han varaordfører, stortingsmann, FN-utsending, miljøvernminister, medlem av Nobelkomiteen, medlem av hovedstyret i Norges Vassdrags— og Elektrisitetsvesen og medlem av styret i Norad. Landbruksutdannelsen hans gjorde ham til skolegrunnlegger og fylkeslandsbrukssjef og tillitsvalgt i en rekke landbruksorganisasjoner. Misjonsinteressen førte ham til Etiopia, der han også startet en jordbruksskole. Ådne Fardal Klev (39) har nå skrevet bok om mannen: Med bonden Trygve Haugeland i upløgt mark heter boka, og gjennom tekst og bilder over 400 sider forteller han om dette rike livet som tok slutt på Nobels dødsdag, 10. desember 1998. - I en samtale i 1998 med avtroppende rektor Leidulv Nesgård ved Lyngdal Jordbruksskole kom vi til å snakke om at det egentlig burde skrives noe om Trygve Haugeland som hadde grunnlagt skolen. Han spurte om jeg ville påta meg oppgaven. Jeg svarte ja, og så ringte Nesgård til Haugeland. Haugeland var skeptisk. «Er han journalist?», spurte han, og da han fikk vite at jeg ikke var det, svarte han: «Ja vel, han får komme da.» Haugeland var lite begeistret for journalister etter en lei episode da han satt på Stortinget. I noe han oppfattet som en privat samtale med en utsending fra avisen Vest-Agder hadde han gitt noen karakteristikker av personer, blant andre Einar Gerhardsen, og disse kom på trykk som et intervju. Dermed måtte han til med runder med dementier og slikt, forteller Klev.