KRISTIANSAND: Da Kari Mørk (49) ledet styremøtet i Agder Litteraturlag torsdag ettermiddag, hadde hun som andre punkt på dagsordenen satt opp «selvransakelse». Det var helt nødvendig. Foreningen skulle egentlig ha feiret sitt 25-års jubileum med et stort arrangement denne helgen, men det måtte avlyses blant annet av økonomiske årsaker. I ti år har Kari Mørk vært medlem i laget, like lenge har hun sittet i styret, i perioder vært styreleder, som nå. Hun brenner for litteraturen, for litteraturformidlingen, for det å være med på å utvikle egne og andres skriveferdigheter, og for det å dyrke lesegleden hos seg selv og hos andre. Av yrke er hun nettjournalist. Eneste i landet

— Skrive har jeg gjort bestandig, og i kombinasjon med det å være nysgjerrig blir det ganske spennende som utgangspunkt for yrket mitt. Jeg er nettjournalist, visstnok den eneste i landet med den yrkestittelen registrert i Brønnøysund-registrene. Og jeg er ikke nyhetsjournalist. Jeg tillater meg å bruke en god del litterære knep i det jeg skriver, forteller hun.Kari Mørk kommer opprinnelig fra Spydeberg i Østfold. Hun er av 400 år gammel bondeslekt med gårdsnavnet Kausebøl. Hun flyttet til Kristiansand i 1983 og fikk jobb på Form & Farve, som den gang var en eksklusiv møbelforretning i byen. - Så traff jeg en «kræsjansander», og etter hvert fikk han jobb i Lyngdal. Dermed flyttet vi ut i provinsen. Det har jeg ikke angret på et sekund, sier hun. Selv hadde hun jobbet merkantilt i 20 år og begynte å kjenne behov for å gjøre noe annet. - Det var da jeg begynte å utdanne meg. Det har tatt meg seks år å skaffe meg yrkestittelen nettjournalist. Jeg hadde ingenting, og har tatt alt på Internett, forteller hun. Nå har hun arbeidssted to plasser, hjemme og i Lyngdal Næringshage. - Og du trives stadig der oppe på Åvitsland, langt inni skauen?- Jeg er vant til å ha fred og ro rundt meg, og jeg trives veldig godt. De to døtrene våre begynner å bli så store at de klarer seg selv, så jeg jobber egentlig så lenge jeg er i våken tilstand. Mye av arbeidet foregår i bilen. Jeg elsker Lister-regionen og kjører og jobber fra Åseral og Sirdal i nord til Listas strender i sør, fra Flekkefjord i vest til Mandal i øst, forteller hun. Skriver og underviser

Hun lager prosjektaviser og festivalaviser, innholdsdrifter nettsider for forskjellige bedrifter, og hun er datainstruktør med klasseromsundervisning. Mye av den virksomheten er voksenopplæring, noe hun stortrives med. - Hvor har du ditt litterære engasjement fra?- Jeg har alltid hatt fri tilgang på bøker, vokste opp i et hjem fylt av bøker. Jeg kom tilfeldig borti Agder Litteraturlag etter tips fra en venninne. Ganske fort kom jeg inn i styret - det ligger vel i min natur å havne i styrer. Jeg liker dette at laget tar vare på medlemmene sine, både gjennom lesesirkler og skrivekurs. Men det er krevende å drive et lag som dekker to fylker, sier hun.- Hvor står egentlig Agder Litteraturlag nå? Ikke fikk dere til jubileumsfeiringen, og Sørlandsk Magasin har dere ikke gitt ut siden år 2000?Kari Mørk ser litt alvorlig på journalisten, på meg, og forteller - rolig og vel overveid - at jeg, i egenskap av kritiker, har medvirket sterkt til lagets vanskelige situasjon de siste tre-fire årene. - Du skrev i 2000 en kraftig kritikk av Sørlandsk Magasin det året. Det ble som en bombe og førte til at en del av medlemmene trakk seg, og enda mer til at svært få ønsket å publisere tekster i et påtenkt neste års magasin. Men nyrekrutteringen begynner å ta seg opp nå, sier hun. - Ellers er det jo slik at det for tiden er generelt vanskelig å drive alle former for frivillig organisasjonsvirksomhet. De unge i dag driver med aktivitetsshopping. «Det er greit at dere lager fire-fem arrangementer i året, så skal jeg se om jeg gidder å komme» er en utbredt holdning. Men få tar ansvar. Dette er en trussel mot alt organisasjonsliv, hevder hun. Pleier underskogen

— Kan det være at Agder Litteraturlag har overlevd seg selv?- Det kan hende at det ikke har vært målrettet nok det vi har holdt på med. Derfor har vi dette punktet med selvransakelse på styremøtet nå. Og vi kommer stadig tilbake til dette med mål og midler. Kanskje vi bør se at det er nye behov vi skal jobbe i forhold til nå, og at vi da må finne det rette verktøyet. Vi pleier underskogen i litteraturen. Vi tar oss av de som på engelsk kalles wannabes, i positiv forstand, forklarer hun, og går inn i en drøfting av hva som er litteraturens situasjon på Sørlandet nå.De siste årene har landsdelen fått en rekke nye, unge forfattere. Mange av disse har ikke hatt noen tilknytning til Agder Litteraturlag. Men noen har det, og Kari Mørk viser frem et brev fra den unge forfatteren MiRee Abrahamsen der hun skriver: «{hellip} den dagen tekstene mine stod på trykk hos Agder Litteraturlag for første gang, satt jeg med en underlig følelse. ({hellip}) det var jo biter av meg som nå enhver interessert kunne sluke og fortære. En viktig opplevelse var det uansett. Den oppmuntringen jeg fikk gjennom litteraturlaget var helt klart et kraftig puff i riktig retning. Og for mange skrivende er laget nettopp den vippen man trenger», skriver hun. 100 medlemmer

Kari Mørk vil gjerne drive laget videre. Men det er ikke bare lett, synes hun. Hun ønsker seg flere ansvarlige, folk som tar ansvar, folk som Helga Lied Ball som hun karakteriserer som «en av de mest utrettelige litteraturformidlere jeg kjenner». De er 100 medlemmer i Agder Litteraturlag i jubileumsåret. De arbeider med et jubileumsskrift som skal komme på vårparten. De ønsker seg unge medlemmer, for i dag er de «nokså voksne», som hun sier.Laget får god støtte av begge fylkeskommunene og av Arendal og Kristiansand kommuner. Men de driver stramt. - Vi har veldig god økonomisk struktur, det betyr at vi svir ikke av penger vi ikke har. Økonomisk bevissthet er blitt veldig viktig. Vi har en lav medlemskontingent, og ressursene er nokså konstante. Men vi mangler arbeidskraft, det vil si frivillighet. Vi har skrivegrupper og lesesirkler i funksjon, men vi ønsker oss flere medlemmer og mer aktivitet, sier hun. - «Entusiasmen, dugnadsinnsatsen, utholdenheten, trassen og fantasien, og sist, men ikke minst, troen på det vi steller med, og gledene - er det som skal bære oss videre frem», siterer hun fra Helga Lid Balls utkast til jubileumsskrift. Og lar det være siste ord.