kristiansand: James Band slapp lørdag sin femte vinylutgivelse, «Beggars can't be choosers». Releasekonserten ble også markert med en kunstutstilling. Kunstnerne har på forhånd fått utdelt hvert sitt eksemplar av platen, og fått oppgaven med å prege Kunstforeningens lokaler med de inn— og uttrykk skiva avler.For å si det rett ut, så virket det lenge som om kvelden ikke skulle by på de helt store opplevelsene. Dersom det går an å snakke om kvalitet på kunst, må den vel sies å ligge litt under det som ellers stilles ut i Kunstforeningen. Heller ikke rammen rundt konsertene til oppvarmerne var særlig mye å skryte av. Artistene på scenen måtte så godt de kunne prøve å overdøve summingen fra et publikum som var opptatt av alt annet enn det som skjedde på scenen. Resultatet ble at musikken fungerte som helt vanlig supermarked-muzak.Det var ikke før lysene ble slukket og selveste James, iført kjole og hvitt, introduserte James Band, at seansen viste tegn til å by på noe mer.Publikum begynte å snu stolene slik at de faktisk vendte opp mot scenen, og litt etter litt begynte tilskuerne å gi seg hen til tonene fra James Band.Forvandlingen fra rolig kunstutstilling til hæla i taket kommer uventet, raskt og nådeløst. De tre trygge meterne som til nå har skilt et stolsittende publikum fra scenen, er plutselig blitt en sydende savanne av stampende rockeføtter. James Band har funnet sin menighet og tilhengerne er blitt frelst. De har funnet fred i James sitt univers.Et univers bandet selv beskriver som melankolsk, med impulser fra roots, bluegrass og sytti-talls rock. Tekstene dveler rundt fortvilelse og avmakt for et kjølig samfunn som styres av grådige og hensynsløse idioter. Vinylplaten «Beggars can't be choosers» trykkes opp i bare 200 eksemplarer. Det er derfor tvilsomt hvor langt vekkelsen kommer til å bre om seg.