Erik Dæhlin:
Samtaler med Inger Sitter
Faktum Orfeus Forlagene AS 1999 "Å male er ikke en estetisk handling. Det er en form for magi som skal tjene som mellomlegg mellom denne vår underlige, fiendtlige verden og oss. Vi oppnår makt ved å gi vår frykt og våre lengsler form."
Erik Dæhlin (født 1926) har skrevet bok om Trondheims-kunstneren og verdensborgeren Inger Sitter som nylig fylte 70 år, og et sted i boken siterer han Pablo Picasso som gjengitt ovenfor. Det som Picasso en gang sa om sin virksomhet, passer også for Inger Sitters virksomhet, mener Dæhlin som er magister i kunsthistorie, har undervist i en årrekke ved Statens Kunstakademi og i flere år har vært kunstanmelder i Aftenposten og Arbeiderbladet. Han har utgitt en rekke bøker og har publisert et ukjent antall artikler i forskjellige kunsttidsskrifter. Det er en fargerik, oversiktlig og velredigert bok Erik Dæhlin har laget. Han evner å formidle stoffet om den anerkjente billedkunstneren i et lett og ledig språk, samtidig som han stiller krav til leseren om å ta seg tid til fordypning. Til tross for et stort format, et overkommelig sideantall (100) og mange store bilder, er dette slett ingen lettlest billedbok. Forfatteren går grundig til verks i sitt prosjekt som går ut på å følge Inger Sitters kunstneriske liv og utvikling helt fra hennes debut på sommerutstillingen i Trondheim i 1943 og like fram til i dag. Og han gir sine personlige vurderinger og tolkninger av hennes kunst, i tillegg til at han siterer andre autoriteter på området. Forfatteren siterer også kunstneren selv ved flere anledninger, blant annet har hun uttalt dette til Aftenposten: "Bildet må bli selvsagt og naturlig som vær. Som vind. Som blodets kretsløp. Som havets bevegelser. Som energi. Som prosess. En ytre og en indre opplevelse smeltet samme til et hele. For meg er det innhold, dette. Det er ikke symbol på noe. (.) Billedkunst handler om det samme som musikk, om rytme, energier og forløp, om krefters spill som ikke lar seg beskrive i ord." I boken beskriver forfatteren en del av Inger Sitters verker, men han underslår ikke at den verbale beskrivelse kan være forbundet med visse problemer. I et av bokens åpningskapitler beskriver Dæhlin bildet "Sommer" fra 1967, og i samme kapittel siterer han kunstneren på noe hun sa til ukebladet Hjemmet og som også går på dette med å betrakte: "Jeg vil helst ikke at mine bilder skal betraktes i det hele tatt. For når man betrakter, står man utenfor, som en fremmed og ser. Mine bilder bør helst oppleves — for da er tilskueren en del av bildet. Dette betyr selvsagt at mitt publikum er begrenset." - Så er da vår lille beskrivelse av "Sommer" bortkastet eller skadelig? Vi lar spørsmålet stå ubesvart, skriver Erik Dæhlin. Problemstillingen er i alle fall interessant, synes undertegnede. Atle Tveit