Medlemstall, økonomi og lokale aktiviteter — alt er på den solide plussida - forteller at dalen der vest er levende interessert i så vel nær som fjern fortid.Årsskriftet - det 19. i rekken - er da også svært tidlig ute i år, og redaktør Svein Jortveit og hans redaksjonsnemnd kan med god samvittighet by produktet fram.Et dusin varierte artikler er å finne der. «Bygda og båtruta» av historikeren Anstein Dyrli Lohndal inntar en særstilling. Her pekes det på at båtruta som kommunikasjonsmiddel har spilt en viktig rolle i det lokale hamskifte fra bonde- til industrisamfunn. Argumentene er vel underbygde og gir rom for refleksjonerNår barn på Feda morer seg med å trille påskeegg, møter vi en lek som er uhørt på mange kanter. Men så er det at forfatteren Erling Sømme Kielland går litt inn i saken og kan spore opprinnelsen tilbake til Kontinentet på 1600-tallet og det vi der vest kaller hollendertiden.Barndommens rike er et uslitelig tema i lokalhistorien, og i årboka finner vi minner fra utkant og sentrum. De voksnes begeistring når minnene fra barndommen skrives ned har mye til felles enten du nå er fra Teistedal ved Fedefjorden, fra Liknes sentrum eller fra Knaben. Det er en opplevelse å lese disse minnene om høstmannsfryd på avstengt gård, samholdet og trivselen i sentrum, og så frykten i gruvesamfunnet når tragediene skjedde under krigen.Når enkeltpersoner trekkes fram i historiesammenheng, står de gjerne i en særstilling og har etterlatt seg et varig minne. Olav Strøm, arbeiderføreren fra Elverum som ble kvindøl, er et godt eksempel i så måte. Han døde i 1963 og minnes i dag som en staut skikkelse i arbeiderbevegelsen her sør.Aksel Akselsen fra Feda har også fått spalteplass som eneste overlevende da barken Erato fra Arendal forliste for 100 år siden. Det er verd å minnes at Kvinesdal også er knytta til havet. Men innlandet dominerer i temaene, og gård og utmark i særlig grad. Søking etter Salmeli-røtter - bringer oss nettopp langt bort fra allfarvei, og der er vi også å finne i i artikkelen «Vordal - Gårdsdrift med sjølberging som mål». Sistnevnte er skrevet av Olav Netland, avdød gårdeier som på fallrepet skrev gårdens historie. Artikkelen av Netland avsluttes i neste årsskrift.Savner du lyrikk? Øiebekken har fått sitt dikt - skrevet av Thora Rafoss - og når Støknuden og Risøyene er mål for en utflukt, har disse stedene fått tekst og bilder.Medlemmene - i alt 770 - er listet opp til slutt, og de spaltene forteller mye om historielaget i KvinesdalSturla ErtzeidÅRSSKRIFTKvinesdal HistorielagÅrsskrift nummer 19Redaktør: Svein Jortveit