BOKForfatter: Zadie SmithTittel: AutografmannenOversatt: av Kari og Kjell RisvikForlag: AschehougBritiske Zadie Smith har markert seg som en farget forfatter som skriver om innvandring for hvite. Debutromanen hennes, «Hvite tenner», vakte oppsikt med sin inngående skildring av mennesker fra det indiske-pakistanske miljøet i England. Den romanen ga en analyse av tenkemåten til innvandrerne som gjør at hvite lettere forstår deres levemåte.Det gir imidlertid ikke hennes siste roman, «Autografmannen». Den er ufokusert og til dels kjedelig.Denne gangen er det det jødiske miljøet Smith tar utgangspunkt i. Men der miljøet i hennes debutroman var essensen, er den her redusert til koloritt.Mens hennes forrige roman var en kollektivroman med sosiologisk perspektiv, er denne begrenset til fortellingen om en kar som samler på autografer. Han lever et på-randen-liv, uorganisert, ustrukturert og uten annen tilhørighet til andre mennesker enn noen kamerater han ruser seg med og en dame har vært sammen med og en annen han har ligget en del med.Hva som er poenget med fortellingen, unnslapp meg fullstendig. Og hadde det ikke vært for Smiths første bok, som var god, så hadde jeg aldri giddet lese denne ferdig. Og hvorfor disse angloamerikanerne skal skrive så voluminøst, begriper jeg ikke. Et norsk forlag ville (regner jeg med) ha høvlet romanen hennes ned til det halve og bedt Smith tydeliggjøre poenget sitt. Men engelskspråklige forlag fungerer åpenbart annerledes.Valerie Kubens