RISØR: Prinsesse Märtha Louise har like siden starten vært festivalens høye beskytter. I sin åpningstale i går kalte hun Risør Kammermusikkfest «en virkelig viktig begivenhet i norsk musikkliv». Hun pekte på dens internasjonale format og det internasjonale gjennomslag den har fått, og hun sa at tilstrømningen til de mange konsertene viser at etterspørselen er langt større enn tilbudet. Nesten alt er som det pleier å være i Risør når kammermusikkfesten tar til. Det eneste som er annerledes er festivalsjefen. I år har Turid Birkeland tiltrådt stillingen som direktør for Risør Kammermusikkfest, etter at Bernt Lauritz Larsen, festivalens grunnlegger og leder gjennom alle år, døde i vinter i en alder av 57 år. Turid Birkeland mintes i sine velkomstord hvordan Bernt Lauritz Larsen på sin helt spesielle måte preget festivalen, ikke minst åpningskonserten, der han svett og effektiv sørget for at alle fikk en plass, enten de var prominente gjester, gjengangere fra innland og utland eller rett og slett kammermusikkelskere som hadde stått i kø i lang tid utenfor kirken. — Velkommen til årets vakreste uke, sa Birkeland, før hun gav ordet til prinsessen. Prinsesse Märtha Louise snakket om festivalens ungdommelige preg. - Hør bare på åpningsverket, Frauenliebe und Leben av Robert Schumann, skrevet i det året han giftet seg med sin Clara. Verket er fullt av ungdommelig kjærlighet og forelskelse, sa hun.Hun holdt fram at festivalen er befolket med unge musikere, på samme måte som Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter også var svært unge da de begynte som kunstneriske ledere av festivalen i 1991. Hun nevnte orkesteret, Risør Festival Strings, og hvordan de unge musikerne i denne sammenhengen får spille sammen med erfarne stjerner fra den europeiske kammermusikk-himmelen. - Mange områder i samfunnet burde lære av musikken, hvordan man får til en utvikling ved at de unge får del i den erfaring og kunnskap de beste har ervervet seg gjennom et langt virke, sa hun.Programmet i åpningskonserten var som en illustrasjon på det videre festivalprogrammet. Først ut finske Monica Groop, mezzosopran, med den tyske pianisten Silke Avenhaus ved klaveret i Schumanns Frauenliebe und Leben. Nært, intimt og tett, nesten som å være til stede ved en huskonsert var det, der Groop forbilledlig formidlet både kjærlighetsrus og -ulykke i de intense sangene. Dernest et moderne verk, som jo festivalprogrammet har rikelig av, denne gang Schnittkes Concerto a tre (1994) med ingen ringere enn Gidon Kremer på fiolin. Ula Ulijona på bratsj og Marta Sudraba på cello gjorde sammen med festivalorkesteret dette nummeret til en fanfare. Konsertens hovedverk, etter pause, var valgt med omhu: Schumanns Klaverkvintett i Ess-dur op. 44. Verkets andresats er en sørgemarsj, og jeg tror enhver tilstedeværende oppfattet dette som nettopp det det var, et stykke tid til sorg for både medvirkende og publikum. Kvintetten bestod av de som hadde stått Bernt Lauritz Larsen nærmest, først og fremst hans egen sønn Frode på andrefiolin, dernest Lars Anders Tomter på bratsj og Leif Ove Andsnes på piano. Henning Kraggerud spilte førstefiolin og Ellen Flesjø cello, begge har flere ganger tidligere vært gjester ved festivalen.Kvintetten ble festivalens første høydepunkt, musikk som talte fra hjerte til hjerte, og sannelig kom det ikke noen ord ovenfra også i tonestrømmen. Festivalen er godt i gang, det skal ingen være i tvil om.Det gjenstår 19 konserter og nær 7000 billetter er solgt, noen fremdeles for salg.