Denne uken ble «This is Spinal Tap» utgitt på Blue-Ray. Spinal Tap er det amerikanske fake-heavybandet som fikk verden til å le av rockeklisjeer og selvhøytidelig attitude i den fiktive rockedokumentaren «This is Spinal Tap» fra 1984. Ifølge filmen er Spinal Tap et britisk band som startet som et slags Beatles-inspirert band, seilte via psykedeliaens verden, og strandet i heavyland. De turnerte USA i forbindelse med lansering av «Smell the Glove», og hadde følsomme sanger i D-moll med titler av typen «Lick My Love Pump».
25 år
Spinal Tap feirer 25 år som film i år, men har fiktivt eksistert siden 1964. Men Spinal Tap-meldemmene var habile musikere og tok bandet med seg ut i virkeligheten. De har gitt ut to plater. Spinal Tap-medlemmene er også med i et annet fiktivt band, The Folksmen, i den fiktive dokumentaren «A Mighty Wind» fra 2003. Fake-band
Filmverdenen har produsert mange fake-band. Ofte i filmer som dreier seg om musikk, som «High Fidelity», «The Adventures of Ford Fairlane» og «Rock Star».
Magasinet Maxim har kåret det de mener er de ti aller beste fiktive bandene som faktisk burde eksistert.
Her er listen:
Top 10-listen:
Steel Dragon «Rock Star» 2001
The Swanky Modes «Tapeheads» 1988
Ellen Aim and the Attackers «Street of Fire» 1984
Dead Mike «CB4» 1993
Barry Jive and the Uptown Five «High Fidelity» 2000
Cherry Bomb «Howard the Duck» 1986
Ford Farilane and Kyle Troy's Studio Band «The Adventures of Ford Fairlane» 1990
Grivo «The Kids inthe Hall: Brain Candy» 1996
Crucial Taunt «Wayne's World» 1992
Dethklok «Metalocalypse» 2006
Her fingrer Spinal Taps Nigel Shred med «Lick My Love Pump» (i D minor):
Barry Jive and the Uptown Five (Jack Black) med «Let's Get It On», fra «High Fidelity»:
Tia Carrere og Crucual Taunt med «Ballroom Blitz» fra «Wayne's World»: