KRISTIANSAND : — Man skal ikke undervurdere en god hype, sier Jon Gotteberg. Og er litt i tvil. Om Kristiansands nye renommé som en pulserende kulturby er nettopp det. En hype. En medieskapt greie. En ønskedrøm. Eller om det er en realitet. Han ender opp med at det trolig er begge deler.
— Det har ikke alltid vært så veldig attraktivt å flytte hit, men de siste tre årene har det blitt stadig mer interessant. Noe skjer, det er en positiv utvikling. Jeg vet ikke om de som har bodd her lenge nødvendigvis opplever det sånn, men utenfra virker det som om byen er i støtet, sier han.
Positiv utvikling
Gotteberg har vært kulturleder i SiA siden september. Han kom fra blant annet viktige posisjoner på Parkteatret og Chateau Neuf i Oslo, og har fulgt nøye med på Kristiansand fra hovedstaden.
— Det er vanskelig å definere hva som har skjedd. Kanskje det bare er Hanne Kolstø. Men det hjelper med stadig nye festivaler, nye artister som når ut og TrashPop-miljøet som har vokst fram de siste årene.
At sørlandshovedstaden er en annen enn for ti år siden er det liten tvil om. Den gang var Kristiansands renommé utad syltynt. Bransjetreffet Bylarm ble en katastrofe i byen i 2002. Konsertene var så dårlig besøkt at de gikk i underskudd, konsertscenene var stort sett elendige og de lokale bandene holdt ikke mål. Den fiaskoen ble liggende lenge i folks underbevissthet.
— Det satt et negativt stempel på byen, sier Gotteberg, og mener dessuten at Kristiansands musikalske flaggskip, Quartfestivalen, sto i veien for resten av det kulturelle livet.- Det var en fantastisk festival, men sett utenfra ble den synonymt med kulturmiljøet i Kristiansand. Det var veldig vanskelig å se forbi Quart, sier han, og forteller at han i Oslo fikk nyss om mange rare historier om hvordan Kristiansand kommune jobber med kultur.
— Det er ikke lett å forstå politikerne her i byen. På den ene siden jobbes det med å bygge Kilden, med en vanvittig pengebruk, men samtidig klarer de ikke lage kommunale regler og løsninger for noe så enkelt som støyproblematikk for konsertsteder, sier Gotteberg, som blant annet fulgte debatten rundt Sørf-midlene i fjor.
— Det har vært et problem i Kristiansand i mange år: Politikerne ser ikke verdien i et kulturarrangement før det forsvinner igjen. Når det blir borte, da forstår de at de har hatt det, og at det var bra. Jeg ønsker at de i større grad skal se verdien i å legge til rette slik at det blir attraktivt å drive med kultur. Det er viktig for et godt bybilde, sier han.
Den viktigste brikken
Selv om utviklingen unektelig er positiv, mener Gotteberg at byen fortsatt har en lang vei å gå. Noe som reflekteres blant annet i relativt dårlig besøkte konserter med artister som Susanne Sundfør og deLillos i det siste. Og SiA-sjefen er ikke i tvil om hvem som må involveres for at den avgjørende biten av puslespillet er på plass.
— Vi trenger unge mennesker som er trendsettere. Det er studentene som beveger verden, ikke vi som er i 30-åra. De må involveres på en helt annen måte enn i dag. For oss i SiA er det viktig å gi dem et godt kulturelt tilbud, og da må vi få dem ned til byen og bygge et miljø rundt dem, sier han.
Vi vil prøve å gjøre Pir6 interessant for flere enn bare de ferskeste studentene. Vår virksomhet skal selvsagt være rettet mot studenter, men du får ikke et bra studentmiljø hvis det ikke er attraktivt
Det er han nå i ferd med å gjøre. Ved å åpne et rendyrket konsertlokale i studenthuset Pir6 i Havnekvartalet, vil Kristiansand få en lignende scene som både Bergen, Stavanger og Trondheim har hatt i lengre tid. Slik vil SiA gjøre sentrum attraktivt for studentene, og slik vil de utvide studentmiljøet til å omfatte andre aldersgrupper.
— Vi vil prøve å gjøre Pir6 interessant for flere enn bare de ferskeste studentene. Vår virksomhet skal selvsagt være rettet mot studenter, men du får ikke et bra studentmiljø hvis det ikke er attraktivt. Og det er ikke attraktivt å ha noe som bare appellerer til de som ikke er gamle nok til å komme inn andre steder, forklarer Gotteberg.
Han vil at studenthuset skal bli stedet folk i Kristiansand oppsøker for å få de beste kulturopplevelsene.
— Jeg håper og tror Pir6 kan bli stedet innenfor rock, pop og beslektede sjangre. Det høres kanskje dumt ut så lenge vi har Kilden. Men Kilden har ikke noe konsertmiljø knyttet til seg, og arrangørene i denne byen er ganske kritiske til Kilden som konsertsted. Man må ha et sted der folk føler tilhørighet, sier Gotteberg.
Skulle bli jurist
Han jobbet også med studenter og frivillige på Chateau Neuf i Oslo, som er er tilholdssted for Det norske studentersamfund. Og det er en givende oppgave, forteller 36-åringen.
— Jeg treffer mennesker på et tidspunkt i livet deres hvor jeg kan være med på å forme dem. SiA er dessuten en positiv organisasjon som gir meg ganske frie tøyler til å gjøre endringer på min måte. Det setter jeg stor pris på, sier han.
Vi trenger unge mennesker som er trendsettere. Det er studentene som beveger verden, ikke vi som er i 30-åra
At Gotteberg skulle jobbe med kultur, lå egentlig aldri i kortene. Moren og stefaren er jurister, og hadde forventninger om at sønnen skulle gå i samme retning. Det gjorde han også. Han studerte både jus og statsvitenskap, uten å føle seg helt hjemme med det. Det var ikke før han begynte å engasjere seg frivillig i drift av studenthus, at studiene begynte å gi mening. Deretter begynte han å utdanne seg til kulturarbeider. Da han noen år senere fikk den svært attraktive jobben som daglig leder på Parkteatret, var det ikke alle i heimen som så verdien i dét.
— Da jeg ringte min mor og fortalte henne om det, sukket hun og sa "når skal du få deg en ordentlig jobb, Jon?" Men mye har endret seg siden den gang, og jeg tror hun er veldig glad for at jeg har fått jobben på SiA, forteller Gotteberg.
Tålmodighet
For tre år siden ble han og samboeren foreldre til Jakob. Da ville de vekk fra Oslo, for å gi sønnen best mulig oppvekstvilkår.
— Det snur selvsagt opp-ned på alt. Plutselig er det noen andre som setter premissene. Jeg var daglig leder på et utsted, og det er ikke lett å kombinere det med barnepass. Dessuten kreves det uendelig tålmodighet å ha barn. Og min tålmodighet har alltid vært ganske liten, innrømmer han.
— Men jeg har vært veldig heldig med min samboer. Nå har hun blitt med meg både til Stryn og Kristiansand, og vært med på en omflakkende tilværelse. Jeg har lært mye om tålmodighet av henne, for hun har vært utrolig tålmodig med meg, sier Gotteberg, som er litt skeptisk til tanken på at sønnen hans skal tre inn i musikkbransjen.
— Jeg har jo jobbet mye med musikere... og derfor ser jeg gjerne at Jakob blir ingeniør, ler han.