KRISTIANSAND: — Jeg har en tendens til å gå på trynet. Men det er vel sånn livet er, sier Bent Ivar Depui Tversland når han skal beskrive hva det kommende albumet hans handler om.

SOM TOM WAITS? - Litt som «poppete Tom Waits» sier Depui om musikken sin. PRESSEFOTO Foto: unknown

Plata skal etter planen ut i høst. Først skal han imidlertid til Kina. Depui sier han har fått mye pes etter hans tidligere band Page Down måtte skrinlegge Kina-planer i 2008.— Men nå blir det tur. Ingen kan stoppe meg denne gangen, sier han til Fædrelandsvennen.

Positivt

Sammen med kamerat og kollega Steinar Hjelmbrekke er han booket til ti konserter i Kina i juli.

— Jeg er veldig spent. Veldig nervøs. Men jeg gleder meg. Alle mine opplevelser i utlandet har vært veldig positive, sier han.

Depui har nemlig spilt både England, USA, Irland og Thailand. Han er skeptisk til maten, men håper å dra nytte av opplevelsen i Øst-Asia.

— Jeg håper å etter hvert kunne slå sammen flere land på én gang til en litt større turné. Det gikk veldig bra i England, jeg møtte en del bookingfolk som likte det jeg gjorde. Jeg er blitt invitert tilbake, men har ikke fått tatt initiativ til å reise ennå, sier han.

- Det er vel en ganske stor utfordring å spille låter for folk som aldri har hørt om deg?

— Jo, men sånn er det jo alltid. Det er sånn man må starte overalt. Hvis det går bra den første gangen, så kan man dra tilbake og etablere et publikum etter hvert.

Personlig

Depuis første fullengder er snart nesten ferdig innspilt og vil låte litt som «poppete Tom Waits», ifølge hovedpersonen selv.

— Noe er hardt, noe er ganske nede, sier han og slår fast at albumet er svært personlig. Tittelen «King» handler ikke om en selvdiggende artist som slår seg selv på brystet.

— Egentlig skulle den hete «I Wish Once to be a King». Jeg hadde en muskelsykdom som gjorde at jeg hadde et sterkt ønske om å være normal. I dag er jeg kommet så langt at jeg er fornøyd. Derfor heter den bare «King», forklarer han.

Depui samarbeider med Nordic Records, men må betale deler av utgivelsen selv. Og av og til koster det mer enn det smaker, innrømmer han.

— Man må jo spørre seg av og til: hva er vitsen? Er det verdt det? Men så får man jo en del veldig fine tilbakemeldinger. Og jeg sitter heller igjen med det, enn å telle penger, konstaterer Depui.