OSLO: Dette er Venke Knutsons drømmeprosjekt. Musikkskolen iBoksen. "The place for entertainers". Hun startet den i 2010, med kollega Sivanita Ekaas. Den gang hadde de 17 elever. I dag har de 500. Snart har skolen vokst ut av lokalene på Ryen, og må videre.

— Jeg vil legge all min tid og alle mine penger i dette, for jeg vil at det skal bli en bra ting. Så ambisiøs har jeg ikke engang vært med min egen karriere, sier Knutson.

Skolen tilbyr undervisning i dans, drama, kor, musikal, sang, piano og gitar. Og Knutson vil ha kvalitet.

Mottoet er "dream big". Det gjør ikke noe om de ikke når drømmen så lenge de våger å drømme

— Mottoet er "dream big". Det gjør ikke noe om de ikke når drømmen så lenge de våger å drømme.

- Hva gir det deg å drive med dette?

— Jeg er så glad når jeg drar hjem om kvelden, for jeg ser at elevene går herfra med god selvtillit. Jeg har jobbet i bransjen i ti år, så jeg har litt å dele. Og det føler jeg at jeg får gjort her, sier hun.

Hits

Med unntak av MGP-deltagelsen i 2010 har det vært relativt stille rundt Knutson de siste fem årene. Den siste plata hennes, "Crush", kom i 2007, og siden da har hun kun gitt ut en samleplate.

— Takk for at du minner meg på det, sier hun syrlig, og forteller at hun planlegger å få ut ny musikk neste år.

Jeg skriver nye ting hele tiden. Jeg har eksperimentert litt med alle mulige sjangre, men landet til slutt på melodiøs pop

— Jeg skriver nye ting hele tiden. Jeg har eksperimentert litt med alle mulige sjangre, men landet til slutt på melodiøs pop. Tro det eller ei. Så hvis jeg gir ut noe, så blir det i god gammel Knutson-stil.

- Og det forventes vel en hit fra deg?

— Ja, jeg må lage hits, jeg har ikke råd til noe annet. Men det er ikke enkelt å lage en låt som skal skille seg ut. Som skal inn i øret på vei til hjem fra jobb, og sette seg i hjernen hos folk. Men jeg håper alltid på det, å lage noe som blir spilt på radio, sier hun.

Sykt barn

Radiopop kan fort forbindes med enkle og primitive låter. Uten innhold. Men blant Venke Knutsons nye tekster ligger mye alvor. Mye tyngde. Blant annet et knippe sanger om det aller verste hun kan tenke seg.

— Det kommer kanskje et par låter om det å gå rundt og være redd for å miste barnet sitt, sier hun.

For i 2011 ble Knutson mamma til en sønn med hjertefeil.

- Jeg måtte ta ham hjem og vente på en hjertesvikt før en operasjon kunne gjennomføres. De sa "du merker det med én gang det skjer", men jeg var livredd. Hva hvis jeg var uoppmerksom et øyeblikk?

Etter nesten tre måneder kom svikten. Og så måtte hun stole på legene.

Det var mange tanker i hodet da jeg leverte fra meg den lille bylten. Han kunne ikke si noe til meg, og jeg kunne ikke si så mye til ham

— Det var mange tanker i hodet da jeg leverte fra meg den lille bylten. Han kunne ikke si noe til meg, og jeg kunne ikke si så mye til ham, forteller Knutson. Og legger til:

— Jeg klarer nesten ikke snakke om dette. Det har satt en støkk i meg.

Private sanger

Men det gikk bra. Han ble operert og er frisk. Knutson forteller at sangene hun skrev om å levere fra seg sønnen sin og ikke vite om hun ville få ham tilbake, ble dypt personlige. Noen av dem vil hun aldri gi fra seg.

Men 34-åringen er ikke fremmed for å skrive alvorsfulle sanger. I låten "There She Goes" fra 2005 skrev hun om en av sine beste venninner som døde noen år tidligere.

— Jeg elsker den sangen, selv om den aldri ble noen hit. Av og til kan det å treffe noen få, være enda sterkere enn en hit, hvis man virkelig treffer dem godt.

Knutson er fra Birkeland, men har bodd i Oslo mesteparten av sitt voksne liv. Hun gikk på skole der, og traff mannen sin der. Og vil bli værende.

— Oslo passer meg fint. Det er en akkurat passe stor by, og akkurat passe liten. Og jeg opplever Oslo som raus, at folk er rause med hverandre, og det er kjempeviktig for meg. Det er noe jeg vil lære barna mine. Å være rause med tid, klemmer og smil.