«Det er bare å gi seg gledestrålende over. Vi har enda en norsk publikumsvinner på kino! Elling er nemlig en stille, rørende og meget, meget vakker liten film, som det er meget lett å bli glad i. Og glad for.»Aftenpostens Per Haddal er også begeistret. Han skriver at «hadde det vært i Hollywood, kunne «Elling» ha regnet med å bli nevnt for diverse Oscar-nominasjoner.» Han mener videre at replikkene sitter som skudd og at komedien holder et fint nivå, både kroppslig og musisk — men bemerker at filmen faller litt sammen etter de første 50 minuttene.I Adresseavisen gir Martin Nordvik terningkast fem: «De to hovedpersonene er helstøpte typer, en føler seg trygg på Sven Nordins grep om Kjell-Bjarne, og Per Christian Ellefsens tolkning av Elling er mesterlig med en fin blanding av absurde innslag og sobert komediespill. Også bifigurene er velgjørende sikkert skildret.»I Stavanger Aftenblad gir Kristin Aalen Hunsager 8 av10 poeng og mener at dette er blitt en «betagende, morsom og varm film om to av livets redde gutter».Dagbladets Liv Jørgensen gir terningkast fire. Hun skriver at regissør Petter Næss har «først og fremst laget en kjærlig, munter fortelling. Det skaper hygge, men byr ikke på særlige utfordringer. Temaet tatt i betraktning burde kantene vært skarpere, brodden kvassere både mot omgivelsene og oss som ser.»NRK P2s filmanmelder Einar Guldvog Staalesen mener at «de ikke er helt troverdige, de to brødre i blodet. Det er vanskelig å finne rett balansepunkt for skrullinger på film. Særlig når ansiktene publikum skal forholde seg til, er forhåndskodet som såpe-skrullinger». Han mener likevel at totalopplevelsen er god og at atmosfæren er «Elling»s fremste kvalitet. Den og utstrålingen. Filmen stråler varme og menneskelig godhet. Og så er filmen litteratur. Ingvar Ambjørnsens velformulerte replikker er filmens ryggrad og hjerte.