"Stille eksistenser" kalte den danske forfatteren Herman Bang slike mennesker som skildres her: Anonyme, skyggeaktige mennesker, uten stor status, som lider i det stille, eller hvis liv forandres gjennom en setning eller en nesten usynlig handling. Her en eldre kvinne med varmt hjerte. Indirekte forstår vi at hun hele sitt liv er blitt slått og hundset av sin mann. Hun møter en mannlig pensjonist, vi forstår at hadde hun møtt ham tidligere, ville livet hennes blitt annerledes. Hennes datter, en rengjøringshjelp, er drikkfeldig og gravid med en mann som ikke bryr seg om henne. Den eldre mannen som hennes mor støtte på, tilbyr seg å være adoptivbestefar for hennes barn et par dager før hun vil ta abort. Dette er en film uten de store ord, uten de store armbevegelser. Filmens tone og temperatur, dens avmålthet, dens disiplin, kan vel klart betegnes som et kammerspill. Men selv om alt spilles med sordin i "Ensomme hjerter", er det en film full av stumme tordenbrak og stille eksplosjoner. Et bæredyktig manus er selvfølgelig selve plattformen i en film som dette, men skuespillernes ansiktstaler og kroppsspråk er av stor vesentlighet. Her har regissør/manusforfatter Zambrano med seg en gruppe høyst formbevisste og forstående skuespillere. En sterk film om nærhet og åpenhet og hva det kan bety for forhold mellom mennesker. Og vit: Selv om dette foregår i en storby i Spania, kunne det gjerne ha skjedd i Vennesla, på Grim, på Mosby. For, husker du, menneskenes hjerter er de samme overalt, til alle tider.ENSOMME HJERTER

Spania 1999

Regi og manus: Benito Zambrano

Produsent: Antonio Pérez

Skuespillere: Maria Galiana. Ana Fernandez. Carlos Alvarez Novoa. Paco De Osca. Antonio Dechent. Juan Fernandez.