Så god har du aldri hørt Erik Faber. Det skjer uten at han bryter særlig mye med sitt tidligere pop-fundament. Det låter bare litt bedre hele veien; melodiene, instrumentaldetaljene, det vokale og produksjonen. Det som teller, låter litt bedre enn før.
Fortsatt høres Faber ut som poputgaven av U2, og som en artist med sterke referanser til a-ha. Men han prøver seg også på en seig Roy Orbison-aktig ballade med «Wake by your day», og på en enkel og naken vise med «I love you (but you don’t know)». Det er likevel når han drar til med fengende poplinjer og forførende re freng som på «Come down» det låter aller best. «Numbers» er også en godklump med Thom Hell på bakgrunnsvokal med gospelaktig koring.
Marte Wulff synger med på den stilige og fine «Racing». En skikkelig godbit, og det er ingen tvil om at Erik Faber aldri har hatt så mange skinnende pop-perler på et album som på «Passages». Lydbildet er lekkert, produksjonen er fet. Den er bredpenslet og til tider veldig mektig. Hør bare den stemningsfulle «Song for H» med sin storslåtte avslutning.
Totalt sett er dette en fristende og herlig pakke fullstappet av kommersiell appell. For Erik Faber er ikke artisten som pløyer ny mark. Dette er pop. Dette er forbruksvare. Men det er fullt mulig å forbruke mye og ofte uten en eneste bivirkning.
