FARSUND: — Er du fornøyd med livet, Alfred Vaagsvold?- Livet er en fantastisk gave. Vi som bor i dette landet er i en takknemlig situasjon. Når vi blir syke, for eksempel, blir vi beskyttet av samfunnet. Vi har plikt til å være takknemlige. Vi har også plikt til å dele.- Kjennes det vondt å bli 60?- Nei, men når jeg tenker på hva jeg har gjort og ikke gjort, får jeg en følelse av å ha mye ugjort - både i privatsfæren og som kunstner. Det er et gammelt ordtak som sier at kunstens vei er lang mens livet er kort.- Hva har du ugjort som kunstner?- Det går tregt å få synliggjort hva jeg holder på med innen maleri og skulptur, og jeg skulle ha kommet lenger med å markere Lista fyr som område for ny eksperimentell kunst. Kulturelt u-land
— Hvorfor Lista?- Fordi Lista er et kulturelt u-land. Kunst av ny tid har derfor en sterk gjennomslagskraft - på godt og vondt, som gjør det stimulerende å arbeide her.- Er det ensomt å være kunstner på Lista?- Ja utvilsomt, men jeg driver også et kunstgalleri, Galleri Lista Fyr, og dit inviterer jeg kunstnere til å stille ut, og til samtaler. Dessuten bor det fem-seks andre kunstnere som driver profesjonelt på Lista.- Inspireres du av havet og det særegne Lista-landskapet?- Det er vanskelig å vite hva som inspirerer meg som kunstner. Jeg tror først og fremst jeg inspireres av annen bildekunstkunst og musikk. Debussey, Stockhausen, Stravinskij og Fartein Valen inspirerer meg, men også tonene til Sverre Eftestøl. Han bygger sin musikk på folketoner som han og hans far har samlet i Fjotland. Eftestøl får fram klanger som både er moderne og urnorske. Jeg lytter mer enn gjerne til hans orgelmusikk. Det vekker minner om egen oppvekst med trø-orgel i stua.- Noe spesielt som bekymrer deg?- Det er viktig at vi avklarer hva vi holder for sant. Hvis det er sant at penger er viktigst, kan det være at vi i fremtiden må skjerpe oss på verditenkning om menneskeverdet og kulturbevisstheten. Viktige kunstverk
— Hvordan er det med din egen inntekt?- Den er som en jojo. Jeg har tre bein å stå på: Min egen kunstneriske virksomhet, galleridriften og inntekter fra kurs, seminarer og forelesninger.- Hva er det viktigste du har gjort som kunstner?- Alle mine viktigste installasjoner har vært med på de store landskapsutstillingene på Lista: «Drift 92», «Drift 94», «Bunker 95», «Nordberg fort 97», «Nordberg fort 98» og «Folk 05». Ellers synes jeg det er vanskelig å si hva som er viktigst. Det får ettertiden vurdere.- Er installasjonen av klær, spredt rundt på steiner i fjæra ved Lista fyr, et viktig kunstverk?- Den er blitt et sorgsted. I dag er klærne bleket og nedslitte, og besøkende ser på installasjonen som en reaksjon på tsunamikatastrofen. Folks reaksjon viser at menneskene har en felles bevissthet når noe alvorlig skjer.- Du er utdannet lærer, men lever av kunsten?- Jeg er adjunkt med opprykk som det heter, og ser tilbake på 17 gode år som folkehøyskolelærer. Som kunstner er jeg autodidakt, men kan blant annet vise til kurs hos Kjell Nupen en gang på 70-tallet. Han var en flink pedagog. Både han og de andre pionerene ved Myren Grafikk var åpne for å slippe til nykommere. Jeg var en av dem som blomstret i dette miljøet. Min aller første lærer var for øvrig Cato Augensen, som var utdannet i Paris og malte i tradisjonell naturalistisk stil. Jeg sto ute og innen sammen med ham og lærte maleriets grunnleggende prinsipper. Senere har jeg brutt med nesten alt jeg lærte om maleriet. Minimalisme og abstrakt
— Kan du beskrive ditt eget kunstneriske uttrykk?- Jeg har tatt stiltrekk fra ulike hold, blant annet fra amerikansk minimalisme og fra den abstrakte ekspresjonismen og satt sammen til et personlig uttrykk. Jeg vil si at det ligger en symbolsk forståelse i bildene mine. Det betyr ikke at jeg maler kors og trekanter, men at det i fargene og anstrøkene ligger en vital symbolsk mening.- Føler du at du er anerkjent?- Jeg har fått anerkjennelse, men føler ofte at det jeg gjør ikke faller i god jord. Mange av mine verk er svært systemkritiske, også kulturkritiske.- Kan du nevne eksempler på det?- Det ble for eksempel reagert da jeg gjorde en performance med hvit brud og naken mann i Christianssands Kunstforening i 1985. Et ferskere eksempel er blålysinstallasjonen min på Lista fyr i 2003 mot krigen i Irak. Det er en ensom jobb å være kritiker. Det har hendt jeg har følt meg helt alene.- Hvordan skal du feire dagen?- I prinsippet skal den ikke feires, men Åsa og jeg har kjøpt billetter til «Pinocchios Aske» på Rogaland Teater.En forestilling om en by der kunsten er forbudt.