Boken mangler det grepet som kunne løftet den til en litterær opplevelse.Norge har flommet over av skildringer om barn med trist oppvekst de siste 10-15 årene. Så mange slike beretninger er vi blitt pådynget at vi ikke trenger importere dem i tillegg. Men det har Cappelen gjort med å oversette canadiske Camilla Gibbs Et uvedkommende liv til norsk.Jeg ser ikke poenget med det, ettersom boken ikke tilfører den norske leser noe alternativt perspektiv eller angrepsvinkel til de norske elendighetsbeskrivelsene. Det eneste den bekrefter er at barn vokser opp under sørgelige forhold også i Canada.Litterært kan boken beskrives som en god norsk stil skrevet i en sosialrealistisk tone av en ordrik kvinnelig skribent. Men den mangler det grepet som kunne ha løftet den til en litterær opplevelse. Dette er andreboken til den canadiske forfatteren, som mottok to priser for sin debutbok Ord uten lyd som kom på norsk i fjor.BOKForfatter: Camilla GibbTittel: Et uvedkommende livOversatt av Ingrid HaugForlag: CappelenValerie Kubens