GRIMSTAD: Da tragedien nærmet seg det fullkomment sørgelige, da skjebnen innhentet og døden hentet den ene etter den andre på scenen, da åpnet himmelens sluser seg med myk, våt, sommervarm trøst.

Nå kan man vel ikke regne med at hver eneste spillekveld skal forløpe på denne måten. Antigone skal spilles frem til 31. juli. Men premiere-regnet kan kanskje tolkes som det milde regn i brudens slør; måtte det bringe lykke over en teaterforestilling som i seg selv har alt som skal til for å lykkes.

Bentein Baardson har flere ganger uttalt at Agder Teaters scene i steinbruddet i Fjæreheia er som skapt for en gresk tragedie. Lørdag kveld fikk publikum håndfast bevis for at han har rett. Antigone står som en søyle; klar, fast, tydelig, himmelstrebende — og med diskrete ornamenter som seg hør og bør.

Ingen skal denne sommeren dra til Fjæreheia i håp om å bli sommerunderholdt. Her dreier det seg om liv og død, på ramme alvor. Og om kjærlighet. Bare så det er sagt. Det betyr ikke at forestillingen er uten humor. Espen Hana som «vaktmannen» får bruke både sin dialekt og sine komiske talenter for alt hva de er verd.

Ingen skal gå fra denne forestillingen og lure på hva det egentlig handlet om. Kort fortalt: To søstre har to brødre. Brødrene faller i krig, den ene som helt, den andre som sviker. Kongen nedlegger forbud mot å begrave svikeren. Søster Antigone trosser forbudet, mens søster Ismene innretter seg, foreløpig. Antigone dømmes til døden, særlig tragisk for kongens sønn Haimon som er forlovet med Antigone.

Utfallet er gitt, så lenge vi vet at det dreier seg om en gresk tragedie, og rekkefølgen på dødsfallene skal ikke røpes her.

Men, så skjer det store, at denne voldsomme fortellingen, dette kolossale stoffet, denne ytterliggående dramatikken - det blir godt teater i Fjæreheia.

Det gnistrer av oppgjøret mellom søstrene Antigone og Ismene - Nina Woxholtt og Ane Dahl Torp - til å begynne med. Men det blir virkelig intenst en drøy halvtime senere. Da kommer kongssønnen og Antigone-forloveden Haimon i Trond Espen Seims skikkelse for å fortelle faren, Kong Kreon i Erik Hivjus skikkelse, et sannhetens ord. Denne scenen får intensitet og nerve så det dirrer. Det er det første virkelige høydepunkt i en forestilling som siden får flere.

Samvittighet mot paragrafer, naturens lov mot byråkratenes lover, der omtrent dreier det seg. Og alt foregår i maktens trapp, fortreffelig konstruert og tilpasset steinbruddets scenografi av Alf Gunnar Huseth. Ingeborg Kvammes kostymer understreker elegant det tidløse, og lys og lyd er som vanlig av ypperste kvalitet når Agder Teater setter opp i Fjæreheia.

Håkon Berges musikk, fremført av saksofonisten Øivind Stømer og perkusjonistene Ulrik Ibsen Thorsrud og Henning Seldal samt av sangerne Eli Kristin Hagen og Birte Myhrstad, er et kapittel for seg. På samme vis som kostymene, understreker musikken noe tidløst. Samtidig er den det greske kor, den er reaksjon og aksjon, diskret til stede under store deler av stykket og sterkt medvirkende til en vellykket helhet.

Emil Otto Syvertsen

TEATER

Antigone av Sofokles, gjendiktet av Halldis Moren Vesaas.

Instruktør: Bentein Baardson

Komponist: Håkon Berge

Agder Teater Fjæreheia. Premiere lørdag 17. juli.