Nå har de skrapet av polishen og gravd seg fram til røttene igjen. Dermed får vi 60— og 70-tallsrock med møkk under neglene og trøkk, takk og pris. Her er tydelige nikk til band som MC5, Stones, The Who og Kiss blant andre. Tekstene er ikke nobelprismateriale, men når gitarene fører dialogen og duellerer, er alt vel. «No Angel To Lay Me Away» er som å høre Rolling Stones under innspillingen av «Exile on main street», og da svinger det sexy om svenskene. Fremdeles er Gluecifer foran i den skandinaviske rockduellen, men Hellacopters er i ferd med å hente seg inn. HARALD FOSSBERG

Graver i rocken

HELLACOPTERS

Rock&roll is dead, (Psychout/Universal).