KRISTIANSAND: En stolt Hilde Hefte sitter i leiligheten sin på Tinnheia og blar i den aller første notesamlingen med norske jazzkomposisjoner.Her har hun nedtegnet to komposisjoner hver fra ti norske jazzmusikere. De er skrevet ut med melodistemme og akkorder, og noen har i tillegg full klavernote. I tillegg presenteres de ti med bilder og korte biografier på engelsk. Northern Lines har hun kalt prosjektet. Dette er den første samlingen fra hennes hånd. Stoff nok til å fylle mange flere har hun allerede, og nye utgivelser skal komme. I tillegg planlegger hun spesielle hefter med bare én komponist.Det er et kulturelt pionerarbeid Hilde har tatt på seg. Og det startet helt tilfeldig.— Jeg lette selv etter noen komposisjoner for en del år siden, og det var da jeg oppdaget at det fantes så å si ingenting nedskrevet fra norsk jazz. Jeg ble lei meg for denne historieløsheten, og besluttet meg for å gjøre noe med det.Så brukte jeg de kontakter jeg har, fikk hjelp til å starte Norsk Jazzforlag og ble forklart alt jeg trengte å vite om jussen i dette. Men penger hadde jeg ikke, så jeg har søkt om støtte flere steder. Denne gangen fikk jeg det meste av støtten fra Fegerstens legat, som i hovedsak er et fond for klassisk musikk. Positiv respons

— Hvordan ble initiativet tatt imot i jazzmiljøet?- Jeg har fått kolossalt mye positiv respons. Ikke minst fra de komponister jeg har kontaktet. Den eldste blir snart 75 år, og det er Einar Iversen, selve «pappaen vår», mannen som tok piano be-bop til Norge. Det er jo helt utrolig at hans komposisjoner ikke har vært utgitt før. Men det har altså vært enormt mye arbeid med å få laget denne samlingen. Her har det gått med mange netter. Hver eneste note har jeg påført, og flere ganger har jeg bare hatt kladder å forholde meg til. Det første heftet er på 60 sider, og 55 av disse er altså noter. - Hvordan har du fått tak i alt materialet?- Med de nålevende har jeg hatt god kontakt, og det er blitt mye korrektur fram og tilbake gjennom prosessen. Når det gjelder avdøde komponister, så har jeg måttet gå igjennom lydbånd og høre på plater. Alt som er spilt inn på plate, ligger i Nasjonalbibliotekets arkiver i Mo i Rana. Noe finnes også i NRK, men der er det strøket ganske mye. Jeg prøver å gå tilbake helt til tiden før krigen.- Men er ikke jazz mye improvisasjon?- Jo, improvisasjon er en del av det. Men man starter alltid med en melodi, alltid med en komposisjon. Slik gjøres det jo også innen klassisk musikk. Man spiller Bach annerledes nå enn da Bach levde. Bedre enn verdensstjerner

— Hvordan er egentlig norske jazzutøvere og komponister i forhold til de utenlandske?- Norsk jazzhistorie er meget rik og fullt på høyde med hva som helst i utlandet. Vi har hatt en rekke svært dyktige musikere i landet. Det fortelles at da Stan Getz var på norgesbesøk og hørte på Bjarne Nerem, sa han at han var glad for at Nerem ikke bodde i USA. Et annet eksempel er da Charlie Parker skulle ha en trompetist i sitt orkester på en turné, så foretrakk han norske Rowland Greenberg fremfor selveste Miles Davis. Greenberg spilte fletta av Davis da de en gang møttes!Så det er altså ingen grunn for norske musikere å ha noen mindreverdighetskomplekser i forhold til de store utenlandske navnene, understreker Hilde.Den første notesamlingen er trykket i et opplag på 500, og både privatpersoner, kulturskoler, høgskoler og biblioteker har meldt sin interesse. Men rik av dette blir Hilde neppe.- Derfor har vel ikke de store forlagene vist noen interesse for det. Men hvis det er bare pengene som skal styre kulturen, da visner vi. Selv gleder jeg meg over en støtte fra jazzmiljøet som er helt vanvittig, har fått massevis av mail, telefoner med takk og hilsener - så da gjør alle disse nettene med arbeid meg ingenting, sier hun.Nylig er hun kommet hjem til Kristiansand etter en liten turné i Oslo og Aust-Agder sammen med samboer Egil Kapstad. I sommer skal hun blant annet delta på Vestfold-festspillene.