Cultiva og Sørlandets Kompetansefond har vært på studietur til Austin for å få bedre innsikt i de forhold som har brakt byen og regionen i fremste rekke av framgangsrike regioner i de siste to til tre tiår. Hva er det så som har brakt Austin dit de er i dag — fra en søvnig og tafatt delstatshovedstad til et utviklingsområde for nye høyteknologiske bedrifter og med et pulserende og kreativt kulturliv?Austins utvikling i kortversjon er følgende: I 60-årene hadde Austin med omland ca. 200.000 innbyggere. Hovedarbeidsgiverne var universitetet - University of Texas (UT) at Austin - og stat- og kommuneforvaltningen. På slutten av 70-tallet hadde befolkningen vokst til ca 550000 og derfra har det ytterligere skjedd en dobling til 1,1 mill. innbyggere ved inngangen til det 21. århundre. UT er fortsatt en stor arbeidsgiver med 20.000 ansatte, mens offentlig sektor relativt sett nå er en mindre dominerende arbeidsgiver i regionen. I 1990 årene er det skapt over 175.000 arbeidsplasser - en årlig tilvekst på 5,5 prosent. Selv om det er mange uklare årsakssammenhenger og forskjellige forklaringsvariabler i Austin-regionens utvikling, er jeg sikker på at Sørlandet kan lære mye av den planlegging og de strategiske grep som er gjort der. Følgende faktorer har vært avgjørende for utviklingen i Austin-regionen:Først av alt må man ha en plan. Austin har gjennomført to omfattende planleggingsprosesser, den første i slutten av 50-årene og den andre i 1984-85, der hovedformålet har vært å oppnå et diversifisert næringsliv i regionen. De to næringsplanene har bidratt både til tilflytting av sterke industribedrifter og etablering av ny virksomhet. Problemet med regional planlegging på Sørlandet er neppe mangel på planer, men snarere en mangel på koordinering over de forskjellige planleggingsnivåene. Agderrådets handlingsplan «Felles mål for Sørlandet» er et prisverdig tiltak i overordnet planlegging og et betydelig skritt i riktig retning, men etter min oppfatning er dette initiativet kun et utgangspunkt for å bringe Sørlandet på kartet blant fremgangsrike regioner. Det er fremfor alt behov for å bringe mer dynamiske elementer inn i planleggingen. Mange regioner i Europa, og noen få også i Norge, benytter en såkalt framsyn-metodikk (Foresight) i planleggingsprosessene. EU-kommisjonen anbefaler sterkt bruk av framsyn-teknikker, og Norges forskningsråd har etablert et eget program på området. Sørlandets Kompetansefond bidrar med finansiering av et prosjekt der sentrale regionale aktører på Sørlandet følger et Foresight-prosjekt i EU-regi. Hovedhensikten er å få tilstrekkelig innsikt i teknikkene for å vurdere å starte en egen framsyns-prosess for Sørlands-regionen.Regional samhandling blir overalt pekt på som et absolutt avgjørende element i regional utvikling. Moderne samfunnsforskere bruker uttrykket Triple Helix som henspeiler på et tett og balansert samarbeid mellom næringsliv, sterke kunnskapsmiljøer og offentlig sektor. Mitt inntrykk er at det foregår mange spennende samhandlingsprosjekter på Sørlandet for tiden. Et forpliktende samarbeid for regionens utvikling er avhengig av vilje til samhandling, et felles samlende formål og tillit mellom aktørene. Det er vel noe usikkert om alle disse tre faktorene er til stede i tilstrekkelig grad. Et bredt anlagt framsyns-prosjekt vil være et viktig verktøy for å bedre samhandlingsevnen i regionen.I randsonen til Universitetet i Austin er det etablert en rekke institusjoner med et bredt tjenestespekter; forskningsinstitutter, idélaboratorier, spesialiserte inkubatorer og veiledningsmiljøer for nystartede bedrifter. Flesteparten av tjenestetilbyderne er i utgangspunktet offentlige virksomheter, men en rekke kommersielle aktører samhandler med disse institusjonene og bidrar dermed til et fleksibelt og effektivt nettverk.På dette området er det mye arbeid å gjøre på Sørlandet. Det finnes enkeltinstitusjoner her som gjør en god jobb, og det er nye tiltak under utvikling, men i det store og hele krever det stor og fokusert innsats å få til et tilfredsstillende system for kreativitet og ny verdiskaping.Nyskapingsvirksomhet har behov for tilgang på risikokapital i flere faser. USA har verdens best fungerende risikokapitalsystem, og Austin profiterer naturligvis på dette. Her på Sørlandet er Såkorninvest Sør AS nylig blitt oppfinansiert til noe over 100 millioner kroner og har derved en sterkere base for å bidra til tidligfinansiering av nye selskaper. Men dette er på langt nær nok. Det er et stort behov for finansiering forut for såkornfasen så vel som ytterligere risikokapital etter såkorn, såkalt venturekapital. Sørlandets Kompetansefond har vært involvert i noen initiativ for å utrede muligheter for både venturefond og nettverk for tidligfinansiering, men dette er tiltak på et svært tidlig stadium.Austin har gjennom sine åpne planleggingsprosesser og samhandlingsmønstre skapt et unikt klima for rekruttering, oppstart og utvikling av bedrifter. I tillegg har Austin vært så heldig å ha sentrale personer med sterkt engasjement for vekst og nyskaping. Sørlandet har tydeligvis en del av de faktorene som skaper et forretningsvennlig klima. I følge nylig publisert statistikk ligger de to Agder-fylkene helt på topp i Norge når det gjelder antall nyetablerte bedrifter regnet i forhold til befolkningstallet. Den andre viktige faktoren, entusiastiske personer med vilje, evne, interesse og kapital til nyskaping, er dessverre mangelvare her som i de fleste andre deler av landet. Det er også usikkert om det er mulig å planlegge for fremdyrking av ildsjeler, men det er sannsynlig at regioner som klarer å skape forhold som inspirerer til vekst og nyskaping, også vil tiltrekke seg personer med ildsjel-egenskaper.Austin skårer høyt på de fleste vanlige kriterier for livskvalitet. Levekostnadene er relativt lave, det er mange muligheter for naturopplevelser, forurensingsnivået er lavt og det er et rikt og pulserende kulturliv, spesielt på musikkfeltet. Når byen i tillegg er kjent for sin åpenhet og toleranse, blir området et attraktivt tilholdssted for alle typer mennesker, også de intellektuelle og den kreative klasse.Sørlandet - spesielt de største bykommunene - har etter manges mening de fleste av disse kriteriene på plass. Man kan alltids diskutere hvor rikt kulturlivet er og hvor langt toleransen kan tøyes i praksis, men sammenliknet med andre regioner i Norge, kommer nok Sørlandet positivt ut.Sørlandet har gode forutsetninger for å bli en nyskapingsregion, men det krever konsentrert og planmessig innsats på mange områder, spesielt innenfor samhandling, infrastruktur for nyskaping og risikokapital. Alle andre regioner i nærområdet har ambisiøse planer og vil sikkert gjøre store fremskritt i tiden framover. Sørlandet har imidlertid et fortrinn fremfor konkurrerende regioner; politiske myndigheter har satt av store midler i næringsrettede fond. Sørlandets Kompetansefond vil bidra på sitt felt, det vil si gjennom planmessig kompetansebygging, og ønsker nær kontakt med alle relevante aktører for å bidra til å utvikle Sørlandet til Norges Nyskapingsregion nummer 1.