Den svulstige balladen er fortsatt like smakløs, men hyggelig nok er det få andre av de ti låtene på debutalbumet som er i det samme, svake landskapet.

For i spann med «Idol»-dommer, låtskriver og produsent David Eriksen er det valgt en litt røffere linje, uten at «Unstable» kan sies å være skapt for å utfordre eller overraske. Vi snakker tross alt om «studioprodusert» pop, for å bruke et noe forslitt ord.

Man kunne jo ønsket seg noe flere «sinnssyke» utskeielser enn et kort Paperboys-besøk i tittelkuttet og en fløyte i «What We Came Here To Do», men det er nok ikke det Jorun er kommet for.

I omslaget takker hun fansen som har (sms)drevet henne frem til i dag, og i «Drive You Wild», «Takes One To Know One», «The Real Me» og dubaktige «Don't Lose Your Cool» er hun både energisk og fengende nok til at de som vil ha får sitt.

Best er likevel «Chrush», som flyter på litt funk og mer lyd. Mer sånn, og det kan bli en karriere. Per i dag er usiktene fortsatt noe ustabile i denne «bruk & kast»-genren.

ROBERT HOFTUN GJESTAD

Ustabilt, ja

JORUN STIANSEN

Unstable

(RCA/SonyBMG)