Bowfinger. USA 1999. Regi: Frank Oz. Manus: Steve Martin. Produsent: Brian Grazer.
Skuespillere: Steve Martin. Eddie Murphy. Heather Graham. Christine Baranski. Jamie Kennedy.
Det handler om "Å ville lage film" i Hollywood. Alle går med en regissør, skuespiller eller en manusforfatter i hjernen, blodet og innvollene i Hollywood. Alt dreier seg om "Å ha en idé" i filmbyen. Bobby Bowfinger (han spilles på sedvanlig sympatisk-fortumlet manér av Steve Martin) har kommet så langt at han i alle fall eier et filmprodusentkontor. Men jobbene/oppdragene/filmidéene er like mange som det finnes telefonkiosker på Nordpolen. Så, i et meget desperat øyeblikk, unnfanger han en form for feber: Han vil bruke Kit Ramsey, en av de heteste actionaktørene i Hollywood, i et nytt filmprosjekt om romvesener og vampyrer. Men uten at Kit Ramsey forstår det. Altså: De vil filme ham uten at han vet det, for deretter å klippe scenene med ham inn i filmprosjektet. Det kjennes som om strikken er tøyd vel langt her, og store biter av dette er utpint, ørkenaktig, "sløkt" og masete. Men. det finnes gyldne øyeblikk, og de står den komisk genuine Eddie Murphy for. Og glitterstundene formår han helst og sterkest å bibringe oss gjennom actionstjernen Kit Ramseys bror, et voksent menneske som synes å være født til visergutt og overhodet ikke annet. De to tegnene på terningen går utelukket til Eddie Murphy. Punktum.