Noen lodder dypt, i den kategorien er det mest interessant hva som skjer i og mellom mennesker. Andre trykker tett på stemninger og atmosfære, tilkoblet en økende spenning. Men andre igjen er bare action, sort-hvitt tenkning og dynamittreklame.«Spy Game» har menneskelige elementer, utmyntet i vennskap, respekt og dyp lojalitet mellom to CIA-spioner, Nathan Muir og hans protesje Tom Bishop. De har en fortid sammen som lærer og elev innen spionfaget. Fra Vietnam, Beirut og Berlin. Like før Muir skal pensjoneres, når meldingen ham om at Bishop er fanget i Peking og avslørt som spion etter å ha forsøkt å frigi en kinesisk fange.Ikke nødvendig å redegjøre for maktspillet, de spionmessige finurligheter og den almene kløkten her. Vi nøyer oss med å si at det menneskelige element i Muir overskygger lojaliteten til hans eget spionorgan. Han begynner sin egen private skyggekrig for å redde Bishop fra henrettelse.«Spy Game» bærer en tikkende spinning i seg, i kraft av de oppdagelser Muir gjør underveis, de lag på lag av viten som avdekkes, noe som igjen bygger opp en idé, en vilje og en handlekraftig plan i/hos Muir. Pluss tilbakeblikkene, som tydeliggjør de to menns karakter og innbyrdes forhold.Tony Scotts kjappe, delvis rastløse og hektiske regi forsterker det dynamiske i handlingen og understreker det uvisse, det flytende, det oppjagede i den bisarre verdenen som heter spionasje.Redford og Pitt får ikke oppvist den store skuespillerkunst i denne thrilleren, det er da heller ikke meningen. Det er absolutt nok at de har formbevissthet og detaljkunnskap nok til de ulike situasjoner. Dét, påplusset denne egne stjernekvaliteten de begge besitter, i tillegg til en kløktig historie og en ytterst dynamisk regi, summerer dette til en svært appetittelig thriller. En ekstra dimensjon ligger det også i det at de likner hverandre, Redford og Pitt, de føles nesten som far og sønn.Spy Game
USA 2001. Regi: Tony Scott.
Skuespillere: Brad Pitt. Robert Redford. Catherine McCormack. Stephen Dillane.