Marianne Fredriksson:
Skumringens lys
Oversatt av Geir Uthaug
Exlibris Forlag 1999
— Vanskelig å fatte denne suksessen, sa Marianne Fredriksson i et intervju nylig. Og suksess større en de fleste forfattere har hun hatt, denne kvinnen som var journalist i mange år. Millioner av mennesker i over hundre land leser bøkene hennes, og syv av dem er tidligere oversatt til norsk. Mest kjent hos oss er nok "Simon og eiketrærne", romanen som i april i år toppet salgslistene i Tyskland. "Skumringens lys" er en bok om et mirakel, om mennesker som er "annerledes", om mennesker fulle av hemmelig liv de trenger hjelp til å oppdage. "Mange har i tidens løp hatt kontakt med virkelighetens grenseland" sier en psykiater til tiåringen Sofia, som er bokens viktigste person. Sofia som har mistet de tunge skoene som holdt henne på jorden, Sofia som hører berget tale, hører det be henne om å gå inn i "stenen", der hun skal få rede på alt. Det er takket være Sofia at miraklet skjer en adventssøndag i Østmora kirke. Hun og den blinde vennen Anders stiger hånd i hånd opp mot kirkehvelvet som åpner seg. De forsvinner, mens de i virkeligheten ligger syke i hvert sitt hjem. Sofia ville få Anders til å se, men hendelsen får andre følger. Folk begynner å bli fiender, Anders begynner å få mareritt. Sofie forstår at hun er annerledes, at hun har evner andre ikke har og ofte frykter. Og sammen med disse to barna lever foreldre, besteforeldre og andre som direkte eller indirekte betyr noe for Sofia og undrer seg. Undring møter vi ofte hos forfatterinnen. I denne boken undring som hos Sofias mor, Klara, fører til en psykose. "Skumringens lys" er en handlingsmettet bok full av stemninger. Tross sitt mirakel og alle høydramatiske hendelser er den troverdig. Om og om igjen føler leseren hvilken research Marianne Fredriksson gjør. Som i "Simon og eiketrærne" vender hun tilbake til jødene under siste verdenskrig , og når hun tegner Sofias jødiske morfar Hans og hans mareritt, er leseren overbevist om at sånn var det. Like fint skildrer hun psykiateren og kjæresten til Sofies mor, Jonas, når han prøver å behandle Anders. "Det er krefter ingen riktig forstår," sier han en gang til Sofia, og kanskje blir det litt for mye av disse kreftene for enkelte lesere. Men også denne gang har Marianne Fredriksson skrevet en spennende, lettlest, velskrevet og varm bok mange vil glede seg over. Aase Foss Abrahamsen.(May 31 1999 12:44)