TEATER

Navigare

Mimecompaniet

Rosegården Teaterhus

Fram til 22. september, foreløpig i helgene, går forestillingen Navigare på Rosegården. Det er en teaterbegivenhet av poetisk, kroppslig, visuell og klanglig skjønnet, en begivenhet alle med interesse for teater bør sørge for å få med seg.

Mimecompaniet er en fri, profesjonell teatergruppe, en løs sammensetning der dramapedagog og skuespiller Knut Østrådal sammen med skuespiller og forfatter Olav Benestvedt danner den konstante kjerne. De medvirkende i denne første forestillingen er skuespillerne Maja Stomar fra Slovenia, Martin Boileau fra Canada, Tori Wrånes, Ronny Korneli og Olav Benestvedt fra Kristiansand og Evelyn Vermedal fra Lillesand.

Flere har vært med i skapelsesprosessen, blant andre en svensk, en tysk og en fransk skuespiller, samt sangeren Miguel Stensland fra Kristiansand. Regi og koreografi er ved danske Anders Schlaunbusch og italienske Giovanni Fusetti. Kristiansanderen Semir Mujic fra Bosnia har laget musikk, og Frank Gustafson er ansvarlig for lyd— og lys-design. Kostymer har kristiansanderne Veronika B. Vallenes og Grethe Iversen laget. Brit Skajaa er ansvarlig for sminke og parykker og Alf Gunnar Huseth har vært rådgiver for scenografien. Knut Østrådal er prosjektleder.

Jeg presenterer denne listen så utførlig fordi det er et vesentlig poeng ved denne forestillingen. En ting er hva folk opplever som tilskuere, noe annet er hva dette prosjektet - som Cultiva-støttet prosjekt - tilfører Kristiansands teatermiljø. Og det er ikke rent lite.

Men først til forstillingen: De seks skuespillerne har så absolutt sine roller. De forelskede, brudeparet, ekteparet, foreldrene, skilsmisseparet utgjøres av Martin Boileau og Maja Stromar. Den uformelige amøben som blant annet blir deres barn, skiftevis sønn og datter, er Ronny Korneli. Han som skriver, forfatteren, kommentatoren, observatøren og sangeren er Olav Benestvedt. Tori Wrånes er kjærlighetskvinnen i rødt, trekkspilleren, den mystiske forførersken, og Evelyn Vermedal er den strenge, den mørke kvinnen, den kloke kvinnen, bestemoren, påkledersken og avkledersken, forvandleren.

Livets reise, eller reisen i livet, er tema. Kofferter vrimler på scenen, og har mangfoldige funksjoner. Soner og lokaliteter markeres ved lys. Stemninger markeres med lyd og musikk.

Paret Stromar/Boileau får sine hovedroller, tett fulgt av Ronny Korneli som den sårbare, barnet, småpiken, smågutten, danseren, fantasiflukten.

Jeg opplever, som tilskuer, skuespillere med et ganske uvanlig scenenærvær, en konsentrasjon og en evne til å teaterforføre meg som er ganske eksepsjonell. I nær halvannen time satt jeg fjetret, bare i korte øyeblikk et par ganger følte jeg handlingen stillestående. Ellers var det så utrolig mye vakkert å glede seg over, så mye poesi, så mye spennende kroppsspråk, så mange symboler i farger, toner, sanger, gester og bevegelser.

Dette er ikke vanskelig teater. Tvert imot, det er teater som taler til alle sanser og til hjertet. Men det er usett, det er umakent, det er nytt og kanskje fremmed for mange i vår by. Desto større er grunnen til å oppsøke Rosegården i disse dager for å oppleve dette friske pust fra en annen og større teaterverden.

Og så, hva dette gir byen vår, som Cultiva-støttet prosjekt? Det kan ikke måles her. Men byens egne artister er blitt medlemmer i et internasjonalt kontaktnett på en ny og levende måte. Det er skapt en forestilling i Kristiansand, en forestilling av stor verdi, langt ut over skjønnhetsverdien. Så la oss se hva som skjer i tiden som kommer. Mimecompaniet kan vise seg å ha kunstnerisk sprengkraft til mer enn dette. Men først gjelder det å få med seg Navigare.

Emil Otto Syvertsen