OSLO: Doppler er hovedperson i boken med samme navn. Han er en vellykket mann av sin tid, men en dag bestemmer han seg for at nok er nok. 40-åringen bosetter seg i et telt sammen med elgkalven Bongo mens kona går gravid hjemme i villastrøket. I skogen reflekterer han over sitt eget liv og det norske samfunnet. Doppler irriterer seg over forbrukersamfunnet, den norske kosen og flinkheten.— Er det galt å være flink?- For Doppler er det galt. Han har tatt de riktigste, flinkeste valgene og ikke tatt hensyn til den han egentlig er. Det er det som er problemet, forklarer Loe.- Hva er galt med den norske kosen?- Det er fint å ha det koselig, men det er når kosekulturen vipper over i selvgodhet og mangel på perspektiv, at den ikke er bra lenger. Tenk bare hvor liten del av verden vi utgjør og hvor mye vi gasser oss. Likevel er vi opptatt av hvordan vi kan få det bedre, det er rett og slett pinlig. Skitten holdning

— Blir du sint?- Ja, vi har et problem når vi tviholder på myten om det rene og urørte Norge. Vi beskytter landet mot det urene fra andre deler av verden og synes norske jordbær er verdens beste. Det er en skitten holdning som det dessverre er gangbart å ha her til lands, sukker Loe.- Men dette handler ikke bare om jordbær?- Nei, ta for eksempel asylpolitikken. FN's høykommissær ber oss ta imot 3000 flyktninger istedenfor 1500. Statsministeren og Erna Solberg får det til å høres ut som en vanvittig forespørsel. Det er pinlig, gjentar han.Forfatteren hever ikke stemmen, han veiver ikke med armene eller rynker pannen.- Jeg er ingen politiker, jeg er ikke noe annet enn en forfatter. Det jeg mener, står i bøkene. Jeg tror ikke på så mange andre muligheter for påvirkning. Jeg kunne delt ut flygeblader på t-banen, men det har ikke samme eleganse i seg som å skrive en bok, sier Loe. Bambusfascinasjon

Det er 11 år siden Loe slo igjennom med romanen Tatt av kvinnen, tett etterfulgt av braksuksessene Naiv.Super og L. Forfatteren er blitt en populær mann. På hjemmesiden sin takker Loe alle unge lesere som ønsker å skrive skoleoppgave om ham, og beklager at han ikke har kapasitet til å svare på henvendelser fra dem. Isteden kan man bli kjent med forfatteren på hjemmesiden. Her har Loe blant annet lagt inn en rekke linker til egne favorittsteder på internett. Blant disse finnes linkene til den amerikanske bambusforeningen og til et informasjonssenter for hvitløk. Forfatteren har spist hvitløk daglig siden han var 15 år og har klokkertro på at det er bra for helsen.- Men hva er det med bambus?- Jeg er fascinert av bambus. Det er en herlig plante som jeg lenge har tenkt å skrive om. I Asia brukes den til de mest utrolige ting, forteller Loe og høres mest ut som et menneskelig leksikon når han greier ut om bruksområder, bredde, høyde, voksested og hvor mange centimeter den vokser i døgnet, før han avslutter i en mindre leksikalsk tone - Bambus er rett og slett en morsom plante. Humor

Loe er også kjent for å være morsom med sin særegne humor og skrivemåte. Kritikere kaller Doppler hans mest politiske roman. Forfatteren selv synes den er den morsomste han har skrevet.- Enkelte anmeldere blir forvirret når lek og alvor kombineres. For meg er det den perfekte kombinasjon. Humor er en drivkraft. Alt jeg gjør har humoristisk blikk, selv om det også kan være trist og aggressivt.- Hva får deg til å le?- Jeg liker både raffinert og uraffinert humor. Jeg ler av Harald Eia og Bård Tufte Johansen på sitt beste, men aller nærmest meg er den engelske humoren med lek med konvensjoner og språket.- Ler du av deg selv når du skriver?- Det er ikke normen at jeg ler. Men når ideene mine overrasker meg, kan jeg le av dem, smiler Loe.Den nyeste boken avslutter han med teksten To be continued. Men lesere med basiskunnskaper i arabisk, kan bla videre og finne teksten (Inshallah) som betyr om Gud vil, på aller siste side.- Jeg har en tanke om å fortsette med karakteren Doppler. Men jeg åpner også for å ikke fortsette, humrer forfatteren. - Jeg kunne lett fortsatt. Karakteren er morsom å jobbe med. Doppler er uforutsigbar, leken og aggressiv. Det er ikke vanskelig å se ham for seg i nye situasjoner, smiler karakterens far. Byråkrat

For tre år siden bestemte den suksessrike forfatteren seg for å bli byråkrat, han ble spillefilmkonsulent i Norsk Filmfond. Det innebærer at Loe er én av tre som bestemmer hvem som får lage filmer her i landet. Spillefilmkonsulenter blir elsket og hatet, og høsten for to år siden var det Loes tur. Han kritiserte manuset til regissør Unni Straumes Musikk for bryllup og begravelser. Regissøren svarte med å be ham finne seg en annen jobb.- Du ble beskyldt for å ødelegge det etablerte filmmiljøet i Norge med ditt fokus på manuskript kontra teknikk. Hva tenker du om det?- Jeg sa at Straume burde ha jobbet mer med manus. Det var kanskje illojalt, særlig fordi filmen allerede gikk på kino. Men jeg synes det er riktig å si ting rett ut, ikke pakke det inn. Jeg har ikke behov for venner i miljøet, konstaterer han. Maktmann

— Hvordan har du påvirket norsk film?- Jeg tror det er mulig å merke et større fokus i dag på at manus skal fungere. Før var prosessen å finne fram til gode manus en selvlært gjettelek, sier Loe.- Du har betydelig makt i norsk filmbransje?- Det er ingen tvil om at jeg har makt. Jeg har mye makt. Mine prioriteringer avgjør hvem som får lage film.- Skremmer det deg?- Egentlig ikke. Jeg tar ikke lett på makten når jeg vet at mine avgjørelser får konsekvenser for hva folk får se på kino. Men noen må ha den jobben. Jeg tror jeg kan gjøre den bedre enn mange andre, sier Loe før han tilføyer smilende:- Og så finnes det sikkert noen som kan gjøre den bedre enn meg.Det gjenstår å se, for neste sommer forlater Loe filmbransjen for å bli forfatter på heltid. Han er overrasket over tilblivelsen av sin siste roman.- Doppler er skrevet på kvelds-tid i tidsrommet etter at sønnen min er sovnet og før jeg legger meg selv. Den er skrevet nesten uten at det gikk an.