Han får en viss Rex Rexroth som klient — en notorisk rundbrenner, gift med Marilyn (Catherine Zeta-Jones). Hun tror, i skilsmissesaken, at en formue ligger for hennes føtter. Men se: Motparten er Miles Massey. Hun taper. Og hun setter i gang et intrikat spill, et spill uten sentimentale hensyn. Det tenkte offeret er Miles Massey. Men så er det dét med at følelser spiller sitt helt eget Pan-spill{hellip}Det er det første spillet av kløkt og list som både er filmens plattform og overbygning. Ikke følelsene og den derav voksnede forvandlingen som skjer med de to. Den er og blir en påstand. Det er en vittig, lett lekelysten, til dels replikkfrisk komedie. Men kjølig som et krypdyr, og lysår vekk fra det realistiske. Men filmen mangler brødrene Coens sedvanlige klo. Ikke visuelt, billedspråket og rytmen er Coensk, men manuset virker annerledes, mer konformt, mer fabrikert, enn hva en er vant med fra brødrene Coens side. Det får en en klar forklaring på: Historien er, mot sedvane, ikke skrevet av dem, men av to ved navn Ramsey og Stone.Så da så!Knut HoltIntolerable CrueltyUSA 2003. Regi: Joel Coen. Ethan Coen. Manus: Robert Ramsey. Matthew Stone. Skuespillere: George Clooney. Catherina Zeta-Jones.G