KRISTIANSAND : — Jeg er proff musiker og låtskriver, men rene amatøren som maler, sier Finn Kalvik (57).I går kveld åpnet han kunstutstilling i Galleri 1897 ved Lundsbroa, og fremførte samtidig smakebiter fra sitt nye album.På veggene hang musikerens bilder. På golvet stod maleren og sang såre, ensomme og melankolske låter. Slik han alltid har gjort. «Dagdrivernotater» heter albumet. Utstillingen har han gitt navnet «Dagdrivervisjoner».Finn Kalvik er en hyggelig fyr med innsida ut. Han svarer kjapt og ujålet på de fleste spørsmål - helt uten den kunstige ordstrømmen andre i hans posisjon kan gripe til. Finn svarer sånn, ja - kan vi kalle det - unplugged:Om kjempelanseringen i NRK og VG:- Det er Jørn i da Works Records som fikset avtalene. Jeg var heldig og fikk forsida i VG - pluss en dobbeltside. Noen har regnet ut at forsida alene kan prises til en halv million annonsekroner. Det var gøy og spennende å være gjest hos Viggo Johansens i Redaksjon EN. Men han er vel mye journalist etter min smak, og avbrøt meg stadig med nye spørsmål. Jeg fikk ikke snakket ut, men bevares - det var en storslått lansering. En enorm upbacking som til og med ble forhåndsannonsert i Dagsrevyen. Etterpå fikk jeg drøssevis av sms'er, og de sier meg at folk er fornøyd. En skrøt av at jeg har store baller. Folk snakker rett fra levra, vet du.Om hvorfor han stiller ut på «ukjente» Galleri 1897:- Da Øystein Sunde - vi to er som erteris - hadde show i Kristiansand i fjor sommer, og jeg - hans gode venn - kom på besøk, ble jeg kontaktet av galleriets eiere. Jeg husker at Øystein og jeg satt på brygga da jeg ble spurt om jeg ville stille ut i Kristiansand. Det var hyggelig å bli spurt, og den eneste betingelsen jeg satte var at utstillingen skulle skje samtidig med lanseringen av albumet. Om nakne damer:- Det stemmer at jeg begynte å male nakne damer. Det var ikke særlig smart av meg å debutere med erotisk kunst. Det førte til for mye oppstyr og PR. I dag erkjenner jeg at jeg heller skulle startet med landskapsmotiver. Jeg har forresten med meg en naken dame til Kristiansand. De andre har jeg stablet vekk på loftet.Om Annbjørg Lien:- Jeg bad spesielt om at Annbjørg Lien skulle komme på vernissagen. Hun er helt fantastisk, og har bygd hus i Kristiansand, har jeg hørt. Når jeg er ute og reiser i fremmede land, spiller jeg alltid hennes musikk. Den gir meg hjemlengsel. Om døden:- Jeg drar på årene. Det er faktisk 35 år siden jeg sang «Finne mæ sjæl», og da asken til min gamle psykolog ble spredt for alle vinder, slo tanken meg: Jeg vil ikke bli spadd ned i jorda. Jeg vil bli spredt på havet. Jeg vil gå samme vei som psykologen.Om motorsykkelen:- Den er veldig stor og rask. En HD fatboy med 1600 kubikkmeter. Jeg trives på den. I fjor kjørte jeg den tvers gjennom USA. Fra vest til øst.Om abstrakte motiver:- Bildene jeg stiller ut er for det meste håndkolorerte fotografier på lerret med figurative uttrykk. Jeg har tatt mange timer hos en proff lærer og er blant annet inspirert av Vebjørn Sand, men regner meg som en autodidakt hobbymaler. Jeg har forsøkt å male abstrakt, men får det ikke til. Jeg klarer ikke å uttrykke presist nok det jeg vil fortelle. Om eget «visittkort»:- Jeg stiller ut fire portretter av meg selv. Det vil altså si at jeg har malt oppå fire bilder av meg selv. Nå er de til salgs, de jeg kaller verdens dyreste visittkort. Jeg kan lage mange flere, det er bare å bestille. Om Quarten:- Det er ikke for å skryte, men Kristiansand har utviklet et imponerende stort og levende musikkmiljø. Dere har Quarten og rytmisk linje ved høyskolen, og er vel å regne som musikkbyen. I år skal jeg faktisk delta på Quarten, jeg også. Som maler i all beskjedenhet. Noen av bildene mine skal nemlig stilles ut i et lite rom i Galleri 1897 under Quartfestivalen.Om egne bilder:- Jeg vil presisere at dette er mitt meditative jeg. Det jeg uttrykker med bildene er noe jeg har grublet på. Fyren som sitter med en halvliter på bildet der borte, er fotografert i Gamla Stan i Stockholm. Bildet heter «En tur rundt i byen» og er malt i flere versjoner. Noe ved bildet sier meg at kameraten hans er på dass. Flere av bildene mine er i to versjoner, et med vinterlys og et med sommerlys, og mange er malt på fotografier som er hentet fra gamle bøker. Jeg kan sitte timevis i kjelleren på Deichmanns og bla for å finne motiver jeg vil kopiere direkte på lerret eller avfotografere og håndkolorere. Det siste skjer ved at trykkeren min printer direkte fra fotoshop på lerret, og så maler jeg oppå det.Dette er en malt versjon av Edward Hoppers kjente «Nighthawks at the diner», men jeg har plassert Bob Dylan hengende ut av vinduet for egen regning. Noen bilder tar jeg selv, for eksempel det av eks'en, som jeg har kalt «Lille vakre Anna». Motivene er varierte, noen er fra skjærgården i Sandefjord og andre er fra fotografier i 150 år gamle bøker. Dette, fra Saueøya ved Kragerø, er et håndkolorert dias, sier han og viser engasjert rundt i galleriet.Om troverdighet:En platedirektør sa en gang til meg at det viktigste for en artist er å fremstå med troverdighet. Det er det jeg prøver på - også som maler. Derfor legger jeg ikke skjul på at jeg kopierer andre.