Du verden. Ørene mine og hjertet mitt er full av Comforting sounds. Mew har vært her.
Danskene spilte i Bendiksbukta for fire år siden. Da avsluttet de med den lange, deilige rockesymfonien «Comforting Sounds», som også er utgangen på deres debutalbum, «Frengers». Etter denne Quartkonserten i 2003, var opptaket derfra favorittønske på konsert-svisj på NRK2. Nå fikk vi høre den igjen. Kanskje til og med i enda bedre versjon.
Publikum elsket det. Det var antagelig et sted mellom tre og fire tusen mennesker i bukta. Mange av dem tok imot vokalist Jonas Bjerre og resten av Mew slik de fortjener. Fra scenen fortalte de at de bare gjør noen få utvalgte konserter denne sommeren fordi de er i studio for å spille inn sitt tredje album. De behøvde å komme seg ut for å få inspirasjon. Responsen i Bendiksbukta var såpass sterk at de fikk antagelig nettopp det.
Det begynte litt trått med dårlig lyd, men etter ti minutter satt alt som det skulle. De kjørte de herlige låtene sine med de tøffe overgangene med de supre taktskiftene og den forførende dynamikken. Vokalist Bjerre sang med så lyse og skarpe toner at svalene og de andre fuglene høyt der oppe måtte fly til reiret sitt og legge seg.
Vi fikk selvsagt de mest kjente låtene til Mew. Pluss noe nytt. Mange av oss trodde det var slutt da «Comforting sounds» i mange lange minutter veltet utover oss som om det skulle være soundtracket til livet vårt.
Men de kom på scenen igjen etter det, og spilte to låter til. Mine ører var døve da. Døve og lammet av «Comforting sounds». Men jeg hørte at en i bandet takket for seg med å si at det hadde vært en fantastisk kveld.
Han hadde rett!