I bunnen er temaet om det konstruktive satt opp mot det destruktive, det edle mot det rå. Det handler også, i høy og nærværende grad, om menneskelig splittelse.
Parisiske Tom går i farens fotspor som hushai med kriminelle undertoner, deriblant former for torpedovirksomhet.
Han lever i en skyggeverden mellom vanlige hverdager og en gangsters verden. Han lever slik fordi han har hensynsløsheten og kulden til å leve nettopp slik, en arv etter faren.
Moren hans var konsertpianist. Om du nå spør hvordan moren og faren i det hele tatt ble sammen, la meg da ile til med å fortelle at det finnes mange slike allianser mellom kunstnere og kriminelle fra det virkelige liv. Blant annet i mellomkrigsårenes USA og Frankrike.
Og Tom bærer i seg en betydelig arv fra sin mor: Et talent for spille piano. Ikke som en nachspielpianist, men som en seriøs tolker av verk til komponister som Chopin.
I en alder av 28 år, flere år etter morens død, tar han opp igjen pianostudiene, på privat basis, hos en asiatisk kvinne.
Samtidig skal han pleie nærheten til sine kompanjonger, til sin gifte kjæreste, og til sin aldrende, klagende, lunefulle far.
Det er blitt en svært fengslende film. Fengslende i form av sitt portrett av en splittelse, nemlig å ville, i dypet av sin sjel, det konstruktive, men gjennom arv og miljø blir nødt til å gjennomføre det destruktive.
Den er fengslende gjennom sitt bildespråk: Rastløst, likevel meget poengtert. Kjølig, samtidig med en dyp intensitet i uttrykk og bevegelser.
Og den er fengslende gjennom tolkningen til Romain Duris. En sterk og markant skuespiller, med disiplinerte nyanser og et nærvær og en utstråling som gi en helt egen skulpturell form til figuren Tom.
En «fransk film», ja da, men samtidig med et internasjonalt snitt og med et allmenngyldig tema: Splittelsen mellom det konstruktive og det destruktive, mellom det rått praktiske og det kunstneriske. Dét er noe mange av oss kan kjenne igjen, i forskjellige former, på forskjellige nivåer.
Mitt hjertes
tapte slag
Frankrike 2005
Regi: Jacques Audiard
Manus: Jacques Audiard og Tonino Benacquista, basert på James Tabacks film «Fingers» fra 1977
Skuespillere: Romain Duris, Niels Arestrup, Linh-Dan Pham, Aure Atika, Emmanuelle Devos