KRISTIANSAND: Det var kaldt, regn og halvveis måneformørkelse ute, men inne på Kick var det en smak av sommer for de fremmøtte. Larkin Poe & Thom Hell fikk oss til å drømme om sol, grønt gress og festival med deilig folk-musikk.
Amerikanske The Lovell Sisters hadde suksess i USA og Europa inntil storesøster Jessica bestemte seg for å fokusere på utdannelse og stifte familie. Men da de to gjenværende søstrene ønsket å fortsette, byttet de navn til Larkin Poe. Nå er Rebecca og Megan Lovell ute med albumet ”The Sound Of The Ocean Sound” sammen med Thom Hell, og hele albumet er spilt inn på Giske utenfor Ålesund. Thom Hell synger, korer og spiller på hele platen og har skrevet tre av låtene. I den forbindelsen er de på Norgesturné, og selvfølgelig besøker de Kristiansand – hjembyen til Thom Hell.
Det høres kanskje ut som at Thom Hell har tatt med et svar på First Aid Kit til Kristiansand – noe som kan være sant. Man finner flere likheter i musikken, men Larkin Poe har tatt med seg det amerikanske inn i det hele, og er mindre forsiktige enn søsterbandet fra Sverige. Rebecca Lovell har en helt fantastisk kraftig og særegen stemme som hun virkelig har stålkontroll på. Begge søstrene spiller forskjellige strengeinstrumenter og stemmene deres passer perfekt til hverandre. Thom Hell med sin falsett sklir rett inn i lydbildet, og med sitt forsiktige, men morsomme og rare jeg, er de tre en bra kombinasjon. Kompet er samspilte og de topper det hele ved å ha medperkusjonist Sola Akingbola kjent fra britiske Jamiroquai.
Etter en pause i settet, kommer søstrene og kompet tilbake uten Hell ogAkingbola. Det blir enda klarere hva som skiller Larkin Poe fra First Aid Kit. Det lever en liten rocker i dem, og sangene de nå fremfører er tyngre og mer energifulle. Gospelsangen "Wade in the Water" blir til en mørk og pumpende melankolsk låt som gir frysninger nedover ryggraden. Ikke alle sangene er like fengende, men det blir spennende å høre hva jentene kommer med fremover.
Det var ikke så mange publikummere på konserten, og de som var der var urovekkende rolige. Det var til og med så stille mellom låtene at søstrene tullet om at man kunne høre om en penn falt i gulvet. Men det var fortsatt god stemning og flere hadde rocke-foten i konstant bevegelse. Vi skulle bare hatt en gressplen og lukten av solkrem.