Iblant er det en forbannelse å ha lest en bok før den blir filmatisert. En har sine helt egne bilder i hodet, i sjelen, om du tillater uttrykket. Det er én ting.

Verre er det når filmskaperne går fullstendig på tvers av forfatterens verk, selve hans kreativitet. Her er det i så måte nær et forræderi: Lee Child er brite, bosatt i USA, han opplever et voksende ry og anerkjennelse med sine thrillere om frilansagenten Jack Reacher. I romanene blir Reacher nærmest på alle felter beskrevet som en motpol til skuespilleren Tom Cruise. Ett eksempel: Bøkenes Jack Reacher er omtrent tretti cm høyere enn Cruise. Forskjellene mellom dem er betydelige. Tom Cruise i rollen som Jack Reacher føles på linje med å bruke en puddel til å gestalte Lassie i de legendariske Lassie-filmene.

jack reacher.jpg Foto: Karen Ballard

Nå dét er sagt, sier vi: Det er en finurlig thriller, Lee Childs romaner er alltid dét. Utgangspunktet er at en våpengalning skyter fem tilfeldige mennesker på en åpen plass. Tilsynelatende. Politiet anker inn en fyr med alle odds mot seg, svært lite tyder på at ugjerningen ikke er utført av ham. Hans eneste kommentar er: "Få tak i Jack Reacher". Det hele er effektivt fortalt , i smarte billedrekker, slik sett er denne thrilleren i kompetente hender. Undertegnede har absolutt sans for talentet til Tom Cruise, husk på hva han gjorde i for eksempel "Født 4. juli". Men Tom Cruise som Lee Childs Jack Reacher? Som det heter i Donald Duck: Sukk, stønn...