"Laksefiske i Jemen" bygger på en prisbelønnet og bestselgende roman av Paul Torday. Romanen/filmen forteller om den britiske fiskerieksperten Dr. Alfred Jones (Ewan McGregor, han sees også i "Haywire", som går på Fønix nå), med skotsk aksent så tykk som stivnet risengryngrøt. Han lever et meget regulert liv. Utad vellykket, innad er han en gjærende deig av frustrasjon. En dag blir han bedt om å ta en samtale med den britiske sekretæren (Emily Blunt) til en høytstående og styrtrik sjeik i Jemen (Amr Waked). Hun overbringer ham en visjon fra sjeiken: Hva med å sette ut laks i en elv i Jemen og dermed få en solid bestand og deretter få laksefiskere interessert i Jemen?
Vår mann Dr. Jones ser på det hele som ren galskap. Riktignok harmløs galskap, men galskap. Han gir ironisk uttrykk for det. Men se: Statsministerens talskvinne napper tak i saken: Den kan avlede samfunnets fokusering på visse mislykkede operasjoner i Afghanistan og Jemen er jo også Midtøsten, ikke sant?
Dermed er saken satt på skinner. Og den utvikler seg, men ikke helt i den retningen sentrale hoder ville ha trodd...
Denne historien er original, i ordets beste og mest opprinnelige betydning, nemlig særegen og avstikkende. Og innbygd i historien finnes det også en spirende romanse mellom Dr. Jones og sjeiksekretæren Harriet, hennes kjæreste er savnet under en militær operasjon i Midt-Østen.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Og hør: Historien er også bekledd med et jevnt dryss av ironiske replikker, tydelige typer og små, små stikk ned i hverdagsfrustrasjoner, i storpolitikk, i religion.
Dette er et drama av den sympatiske sorten, men komedieaspektet er varmt og sjarmerende til stede, absolutt. Historien lever i kraft av seg selv, men dens tiltrekning økes gjennom Lasse Hallströms smidige, iblant finurlige, regi og meget formsikre skuespillere. Ewan McGregor takler både det klossete, det ironiske og det ømme. Emily Blunt er en sort rose, intet mindre, gudskjelov er hun en slepen skuepiller, også. Og Kristin Scott-Thomas overspiller med fyndig bravour!
Varm, herlig, sjarmerende, men herved antydes det også at filmen nok vil falle mer i smak hos de modnere klasser enn hos tenåringer.