Denne komedien er ikke for barn. Vi gjentar det: Filmen er verken skapt for eller bør sees av barn under tolv år.
For, nemlig: Både barn og voksne kan forledes til å tro at dette er en barnefilm ut fra filmens tema: En ni år gammel gutt får i filmens begynnelse en teddybjørn i julepresang. Han blir så iublende glad for presangen at han erklærer sin kjærlighet til teddyen og ber om at den kan samtale med ham og at de forblir venner resten av livet.
Og se: Neste morgen kan teddybjørnen snakke. Faren vil først skyte den, moren mener det er et mirakel. Teddybjørnen blir kjendis over hele USA, med alt hva det betyr av allmenn oppstuss og vid pressedekning.
Da denne gutten fyller 35 år (Mark Wahlbergs skikkelse), er han fremdeles bestevenner med teddyen og lever sammen med den. Teddyen er ikke lenger er en storkjendis, men en grov flåkjeft med stygge vaner.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen er ballerinalett regissert, med situasjonsbevisste skuespillere, og Ted-figuren er meget levende gjennomført. En lar seg ikke lenger forbløffe av effektene som blir brukt og med all tydelighet blir brukt både effektivt og med presisjon. Og underholdningsverdien er høy, hvis du greier å legge vekk din logiske tvangstrøye.
Likevel: Filmen faller iblant mellom to stoler. Den kan føles for barnslig for et ungdommelig publikum, i enda sterkere grad hos et virkelig voksent publikum. Og den er for grov, for vulgær for barn, en beveger seg i sfærer ennå ukjente for barn. Sfærene bør i hvert fall være ukjente for barn.
Det heter i begrunnelsen for å gi den 11 års-grense: "Filmen har enkelte voldsomme scener, og den inneholder seksualisert dialog og narkotikabruk som kan virke forstyrrende på barn."
For én gangs skyld er vi enige med sensurinstansen.