Tittel: Afghanistan — ingen fred å få
Forfatter: Elisabeth Eide og Terje Skaufjord
Sjanger: Reportasje/historie
Forlag: Pax
Terning: 4
«- ingen fred å få» er den treffende undertittelen på Elisabeth Eide og Terje Skaufjords bok om Afghanistan. Den sovjetiske invasjonen i 1979, borgerkrigen som fulgte med Taliban-styret som resultat og den vestlige invasjonen i 2001 er en sørgelig fortsettelse av en krigspreget historie for fjellandet. Listen over erobringer og invasjoner fra lenge før vår tidsregning er lang.
Ti tusen norske soldater har vært eller er i Afghanistan. Vi hadde nok ellers ikke fått flere reportasjebøker om en krig så langt borte. Eide og Skaufjords bok skiller seg ut ved at forfatterne kombinerer det aktuelle med historien, men det er krevende å risse opp bakgrunnen til et land med et stort antall etniske grupper og språk og mangfold av kulturer og religiøse uttrykk. Denne delen av boken er ikke helt vellykket.
Eide og Skaufjord er på sitt beste når de reiseskildrer og ikke minst lar oss møte mennesker, fra toneangivende ledere og aktivister til «vanlige folk» som heltemodig holder livet oppe mens de aldri vet når krigens fangarmer kan nå dem.
Forfatterne kjenner landet godt etter mange reiser og opphold gjennom 25 år. Kunnskapene og kontaktnettet er omfattende. De lar oss øyne en strime av håp, men det er mektige krefter som har interesser i Afghanistan. Det er nok lenge til det er fred å få, trist nok.
