Det dreier seg om utsagnet: "Jeg gir det ett år". Her gjelder det et bryllup. To forholdsvis unge mennesker gifter seg. De er tilsynelatende svært forelsket. Familie, venner og bekjente snakker seg i mellom. Én mener at det kommer til å holde til etter bryllupsnatta. En annen mener det vil vare en uke. Alle er enige om at det kommer til å krakelere innen et år. Alle er enige om at de to ikke passer til hverandre. Så handler også denne komedien om dette ene året.
Det hele er kvikk og såpelett underholdning, på alle vis. Et snev av Woody Allen, uten hans melankoli og seriøsitet i bunn. Litt som en Hugh Grant-film, uten dens elskelighet og lunhet. LIkevel med mye av den tonen, den lettheten og de mentale fargene, selv om dialogene er frekkere, mer direkte seksualiserte.
Som en hyggelig time i en god pub.