Hun skuffer litt her. Sist leverte Siri Nilsen en pen bukett med sjarmerende og skjøre viser med albumet «Alle snakker sant». Det ble hennes gjennombrudd. Neppe bare fordi hun er datter av Lillebjørn Nilsen, men fordi hun viste seg som en sterk visesmed selv. Tre år er gått. Siri Nilsen har blitt mor, og hun var i en periode usikker på når og om neste plate ville komme i det hele tatt. Noen av melodiene var bare skisser da hun gikk i studio for å lage «Skyggebokser». Dermed fikk musikerne og produsentene Øyvind Røsrud Gunderesen og Jens Carelius større armslag enn sist. De har også komponert musikken til tre av låtene.
Noe av den skjøre og nære stemningen fra sist er borte. På mange av låtene fylles lydbildet og arrangementene opp med en miks av elektroniske elementer og organiske instrumenter. Lydbildet er fett nok på disse låtene, slik som på «Passasjer» og «Jeg lover». Med låten «Arbeid» har Siri Nilsen samplet to av farens 70-tallslåter uten at det gjør eller gir så mye fra eller til. Og når hun avslutter albumet med tre heller svake og uforløste låter, blir ikke «Skyggebokser» det albumet man hadde grunn til å håpe på.