POP/ROCK

Det er 19 år siden Manic Street Preachers fra Blackwood i Wales ga ut sitt debutalbum. I sin beste og mest kreative periode spilte de på Quart, og de er fortsatt innom Norge av og til.

Britene elsker dem fortsatt. Det burde vi også gjøre. For dette er et av de beste britiske poprockbandene i nyere tid. Mens andre har hatt sine gode perioder, så har Manics holdt ut hele veien. Et par svake album har det blitt, men de har bestandig kommet tilbake, slik som det gjorde i fjor med det herlige albumet «Postcards from a young man».

Dette er altså den komplette singlesamlingen deres. De 38 låtene er fordelt på to cd-plater, og singlene kommer i den rekkefølge de ble utgitt i. Hør bare hvor sterk «Motorcycle emptiness», «A design for life» og «Everything must go» låter ennå. For ikke å snakke enda nyere materiale som «Ocean spray» og «Let Robeson sing». James Dean Bradfield må være en av de beste vokalistene britene har fostret i nyere tid. Hans stemme fikser alle typer låter.

Dette er altså en vanvittig sterk hitrekke med en variasjon i stil og uttrykk som er imponerende. Og denne nasjonale skatten holder helt til mål. Da gjør de en helt ny låt, en versjon av The The sin «This is the day». Den er herlig den også.