Dette gangstereposet utspiller seg i USAs forbudstid, i Franklin Country i staten Virginia. Franklin ble den gang kalt "Det våteste fylket i verden". Tittelen var ikke myntet på regnværsdager, men på all det ulovlige brennevinet som ble brent og distribuert derfra.
Hendelsene er i sin bunnform autentiske. De er forfattet i romanform av Mark Bondurant, han stammer i rett linje fra filmens tre hovedpersoner, som også er filmens dynamikk: Brødrene Bondurant. De er tre: Den kløktige lederfiguren Forrest, den impulsive slåss— og brennevinsglade Howard, og lillebroren Jack. Jack er tilsynelatende den vekeste av dem, men gjennom filmdramaets grovkalibrede hendelser, trer han i karakter, for å si det litt høytidelig.
De tre er entreprenører, produsenter og selgere av hjemmebrent. På en ikke ubetydelig måte. Deres virksomhet er vevd inn i det lille samfunnets maskineri på et vis som utenforstående nesten ikke forstår: Fra det gamle ekteparet som kjøper et par flasker, til sheriffens folk som vil ha sin del av profitten.
Alt endrer seg den dagen utenforliggende krefter, både legale og illegale, blander seg høylydt og voldelig inn. Da, billedlig talt, bygges det hurtig et bål som det like hurtig settes ild til. Og ut av de flammene utspinner det seg ulike deler ærgjerrighet, hevn, ære, begjær, identitet, alt omgitt av blod og lyden av T-Forder, Studebakere, små lastebiler og store maskinpistoler.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er en tøff film. Men den er ikke tøff for tøffhetens egen skyld. Det skildrer et meget tøft miljø i en tøff tidsepoke i USAs historie. Billedmessig har den en ru maleriskhet, rytmen er kontant, fortellerstrukturen er rolig, men det skal aldri, aldri leses som treg. Hvert bilde, hver bevegelse, hver replikk har mål, mening og retning. Og manusforfatter Nick Cave (verdenskjent for sin musikk, men han er også forfatter og maler) kan kunsten å gi scenene er liten ekstra omdreining.Nick Cave står også for den stil— og epokesikre musikken: Blues, skjebnetunge feler og banjomusikk. Og intet i verden kan lyde så vemodsfylt som banjomusikk og intet i verden kan lyde så djervt lystig som banjomusikk.
Samtlige skuespillere yter sin ting med formbevisst kompetanse, men to av dem uthever seg litt ekstra med sitt betvingende nærvær og sine fine detaljer: Tom Hardy ("The Dark Knight Rises") som storebror Forrest Bondurant og Jessica Chastain ("The Tree of Life") som hans kjæreste.
Vi våger et bilde til slutt: Som om Shakespeare møter Snøfte Smith.
PS: "Lawless" ble vist i hovedkonkurransen under årets Cannes-festival.