I det en suksessfull strykekvartett – spilt av Christopher Walken, Philip Seymour Hoffman, Catherine Keener og Mark Ivanir – går inn i sitt 25. år sammen, blir førstefiolinisten diagnostisert med Parkinsons sykdom. Sesongens første konsert vil også bli hans siste. Gruppemedlemmenes liv er viklet inn i hverandre langt ut over det profesjonelle, og nyheten rammer dem alle på forskjelige vis. Den får det verste ut i flere av dem.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
"A Late Quartet" kan by på både musikk av Beethoven og et sobert fotografert New York i vintersnø. Filmens fremste kvalitet er likevel at den har virkelig gode skuespillere i roller hvor de virkelig får spille. Hoffman, Keener og Ivanir briljerer alle som fremragende musikere og feilbarlige mennesker. Men en ukarakteristisk dempet Walken er enda bedre. Han fyller sin rolle som aldrende og sykdomsrammet kunstner med en faderlig verdighet som oppleves veldig, veldig rørende.
"A Late Quartet" er et seriøst , karakterdrevet drama om og for voksne. Sånt er sjelden vare på kino. Det er bare å håpe at målgruppen kjenner sin besøkelsestid.