I 2010 går fem unge gutter i 16-17-årsalderen går på audition til den britiske utgaven av X Factor. Simon Cowell er en av dommerne. Hver for seg ryker de nesten ut, men Cowell ser noe mer i guttene og setter dem sammen i en gruppe.
Det fører til tredjeplass i konkurransen, platekontrakt med Cowell og en plass i Guinness rekordbok som første britiske band til å klatre til topps på den amerikanske Billboard 200-lista med sitt debutalbum. Ikke engang Beatles klarte det kunststykket.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Nå er filmen her som skal vise fansen hvem guttene egentlig er. Og overraskende sitter Morgan Spurlock ("Super Size Me") i regissørstolen. Filmen er som de fleste andre slike filmer, og leverer det du forventer den skal. Verken mer eller mindre.
Guttene fremstår som både jordnære, morsomme og sjarmerende , og de blir garantert ikke mindre populære blant hylende tenåringsjenter etter dette.
Vi får se guttene på turné , hvor de driver sikkerhetsvaktene og stylistene til vanvidd med narrestreker og spillopper, og vi får også et bitte lite innblikk i hvordan de har det hjemme på gutterommet.
Er du One Direction-fan , vil du elske filmen. For alle andre er den en lett underholdende salgsplakat om nok en Simon Cowell-konstruert suksess. Men for all del – bandet er et interessant fenomen. Og rollen fansen og sosiale medier har spilt i den enorme og raske suksessen deres er tankevekkende. Det ligger mye makt hos twitrende tenåringer.