Og derav følger en svevende søken: Det må finnes noe annet og bedre enn dette livet jeg lever her?
Spørsmål og søken som kan ramme oss hardt eller berører oss mildt som ei fjær. Men berører oss, dog. Altså finnes det noe allmenngyldig i dette filmverket. Mye allmenngyldig, vil denne anmelder påstå.
Men: Regissør Jens Lien gjør det ikke lett for oss. Han går ikke den umiddelbare vei og gir oss en konkret, trinnvis, dagnær historie. Han skaper et surrealistisk univers og et vrengebilde. Men åpner du deg for dette universet, finner du at vrengebildet egenlig er et speil.
Formen hans kan tære kraftig på vår tålmodighet, det er en film som krever noe, iblant mye, av en publikummer.
Et riss av utgangspunktet: En skjeggete mann, iført caps og uformelig dress, settes av i et ørkenaktig landskap. Hele denne scenen er som et kjærlig håndslag til Wim Wenders film «Paris, Texas».
Mannen kjøres til en storby. Her installeres han i en hypermoderne leilighet. Han får beskjed om å begynne i en jobb i et ultramoderne kontorkompleks dagen etter.
Kollegene er vennlige og høflige. Han blir bedt hjem til dem, han treffer en kvinne. De flytter sammen.
Men da han artikulerer savn og forvirring, sparkes han, like vennlig og høflig.
Dette er et originalt filmverk. Men først og fremst er det en modig film.
Filmen tør anstille vesentlige spørsmål og den våger å gjøre det i en surrealistisk form. Den forteller om menneskelig savn og søken med bisarr komikk og samtidig med isnende uhygge.
Og den benytter overrumplende virkemidler, blant annet på lydsporet. Legg bare merke til bruken av vår elskede nasjonalromantiker Edvard Grieg!
Regigrepene er skarpe, klare og rene, og samtlige skuespillere synes å være fullt innforstått med hva denne filmens form innebærer.
Vi noterer oss med dyp glede Birgitte Larsens nennsomme, intelligente tolkning.
En krevende film, absolutt. Men en sterkt interessant film om en åpner seg for filmens univers. Men husk: det er ingen A-4 film. La meg gjenta det: Ingen A-4 film.
Knut Holt
Den brysomme mannen
Norge 2006
Regi: Jens Lien
Manus: Per Schreiner
Skuespillere: Trond Fausa Aurvåg, Petronella Barker, Birgitte Larsen, Johannes Joner, Per Schaanning