Den norske utenriksjournalisten Ragnar Vold (1908-1967) var sjelden vare. Med stor intellektuell kraft kritiserte han nazismen og fascismen i en lang rekke artikler på 1930-tallet. Meget tidlig så han, i motsetning til så mange andre, hvilken risiko Hitler og Mussolini utgjorde. I 1934 publiserte han boken «Tyskland marsjerer». Det var et sammenfattende og analytisk arbeid basert på hans observasjoner og kunnskaper og hans brede orientering i filosofi og litteratur. Denne vide horisonten kommer enda tydeligere frem i «Mennesket søker fotfeste» fra 1939, en tilnærmet idéhistorisk analyse av mellomkrigstidens maktideologier.
De to bøkene er nå fortjenestefullt samlet i ett bind av sønnen Jan Erik Vold og utstyrt med et fint forord av ham og nyttige og velskrevne etterord av Harald Bache Wiig og Bernt Hagtvet. Sistnevnte kaller Ragnar Vold med et Wergeland-sitat for «et foranskutt lyn».
Det er det mye i, men det bør være nevnt at Vold ikke var den eneste som så uværsskyene over Europa. Redaktør Johannes Lavik i Dagen skrev om faren ved den voksende antisemittisme allerede i 1921, for å nevne ett eksempel.
I tillegg til de impulser og erfaringer Vold innhentet som korrespondent for Dagbladet, der han etter krigen ble utenriksredaktør, hørte og leste han Nazi-Tysklands ledende politikere og forfattere. Han avslørte dem nådeløst ved å sitere dem og sette sitatene inn i en bredere ideologisk og historisk ramme. Frapperende gjort.
I mellomkrigstiden var det mange som mente valget stod mellom nazisme og stalinisme. Noe Ragnar Vold imidlertid forstod, var at dette ikke var problemstillingen. Valget står alltid mellom de totalitære og menneskeforaktende ideologier og den sanne humanisme med respekt for enkeltindividet.
Bøkene bør være selvsagt lesning for journalister og alle som er opptatt av de krefter som kan ødelegge selv en gammel kulturnasjon. Ragnar Volds analyser er åtti år senere like aktuelle, dessverre. Han forstod sin samtid. Er der noen av Volds støpning å se nå?