— Beat betyr å være slått ut, men det handler også om rytme. Det har vist seg å være et slagkraftig begrep, sier forfatter og Dagbladet-anmelder Fredrik Wandrup. Han er blant de som skal diskutere beatlitteratur og Axel Jensen på biblioteket lørdag.
Amerikanske forfattere som Jack Kerouac, William Burroughs og Allen Ginsberg var de første som tok i bruk begrepet beatlitteratur på 50-tallet. Kerouacs «On the Road» («På kjøret«) fra 1957 er blant de mest kjente verkene innen denne retningen. I Norge omtaler Wandrup Axel Jensen som en «enmannsbeatbevegelse». Leder for Axel Jensen-selskapet Petter Mejlænder sier det er riktig å omtale Jensen som en norsk variant av de amerikanske beatforfatterne.
— Han var alene om det som norsk forfatter, uten egentlig å vite om den amerikanske beatbevegelsen. Hans verk er preget av de samme stemningene i etterkrigstiden: Atomtrusselen, miljøtrusselen og den nye jazzen, den nye beaten i jazzen som skapte en ny stemning i kulturen. Det er jazzbeaten som er skaperånden i beatlitteraturen, og det er den samme ånden som preger Axel Jensens litteratur, sier han.
Rastløse
Wandrup mener beatforfatterne vendte seg mot den konvensjonelle måten å fortelle på.
— Det er en rastløshet i det, en søkende følelse, et samfunnsopprør. Det er som om språket eksploderer under fingrene deres, sier han.
— Det morsomme er jo at de gjorde opprør, men ble sugd opp av mainstreamkulturen. «On the Road» ble en bestselger, Kerouac ble mediestjerne og bøker han hadde skrevet for lenge siden ble utgitt på løpende bånd, fortsetter Wandrup.
— Har «On the Road» tålt tidens tann?
— Ja, jeg synes det, den er fullt lesbar. Det er noe med at livet til disse menneskene tilsynelatende var veldig spennende. De var frie, de reiste rundt fra by til by og levde utenfor samfunnet. Det var damer og rus, fart og spenning, men bak fasaden var Kerouac ulykkelig. Han døde av alkoholisme, det var kanskje prisen han måtte betale. Han ble en slags litterær Elvis, sier Wandrup, som konstaterer at beatforfatterne også hadde en viktig innflytelse på musikken.
Lokal
Det er Kristiansand folkebibliotek som står bak arrangementet, sammen med Axel Jensen-selskapet. Det vil bli innlegg og en debatt, hvor publikum kan være aktive, Flere beatkjennere dukker opp, blant andre representanter fra Universitet i Agder.
— På UiA har de ikke hatt noe vettugt å si om Axel Jensens forfatterskap, selv om de er eksperter på beatkulturen. Universitetet henger litt etter den litterære offentlighetens oppfatning, og vi vil utfordre det akademiske miljøet i Kristiansand til å ta denne problemstillingen på alvor, sier Mejlænder.
Han mener Jensen også kan kalles en lokal forfater, siden han bodde de siste tolv årene av sitt liv i Kristiansand kommune,— Jensen påvirket kulturmiljøet i Kristiansand mens han levde, og også etter sin død. Hans arbeid tiltrakk seg mange mennesker, og hans tenkemåte ble luftet fordi han var kjendis og mye omtalt i lokalpressen. Han var mye lest i Kristiansand og har satt spor etter seg i byen.